DLF Bærekraft nettverk 

Nå åpner vi opp for å etablere et eget bærekraft nettverk.

Jobber du med bærekraftspørsmål og ønsker å diskutere dette med likesinnede? Eller har du en kollega som kan være interessert i å delta?

DLF nettverk er et populært medlemstilbud. Her samles medlemmer for faglig påfyll, erfaringsutveksling og relasjonsbygging med bransjekolleger. DLF har nettverk for salgsdirektører/daglige ledere, KAM/kundeansvarlige, logistikkansvarlige og salgssjefer.

Meld interesse ved å registrere deg i skjemaet du finner ved å klikke her

Oppnår vi tilstrekkelig interesse starter vi opp så snart det er anledning til å arrangere fysisk møte.  

Generelt om DLFs nettverk

Nettverksgruppene avholder møter 2-4 ganger årlig, og bestemmer selv innhold og utbytte innenfor DLFs retningslinjer for møtevirksomhet  og nettverksgrupper. Gruppene er åpne for ansatte i DLFs medlemsbedrifter innen de enkelte stillingskategoriene. Det forventes at man deltar på minst 50% av møtene. Les mer her.


Kontaktperson

Eventuelle spørsmål kan rettes til Verdikjededirektør Thomas Weihe


Konkurranserettslige forholdsregler

Deltakere i DLFs møter og aktiviteter skal ikke innlate seg på drøftelser, handlinger eller opptreden som kan krenke konkurranselovgivningen. Deltakerne skal ikke drøfte eller utveksle konfidensiell eller konkurransesensitiv informasjon, herunder ikke-offentlig informasjon om priser, rabatter, markedsstrategier, salgs- eller leveringsvilkår, mv. Dette gjelder både for formelle DLF-møter, men også ved uformelle samtaler eller drøftelser før, under eller etter møter i DLF-regi. Se for øvrig Retningslinjer for DLFs møter


 

DLF Lønnsundersøkelse

Invitasjon til å delta i årets lønn- og kostnadsundersøkelse sendes DLFs hovedkontakter eller oppgitte kontaktpersoner  i midten av februar, med svarfrist i mars. Ferdig rapport vil være klar til starten av mai. Vi kommer tilbake med mer eksakte datoer.

Som tidligere er det kun medlemsbedrifter som besvarer undersøkelsen som får ta del i resultatene.

DLFs analyse har vært gjennomført i en årrekke, og gir bransjens beste oversikt over lønnsutviklingen for stillingskategorier innen salg og markedsføring.

Omfang

Undersøkelsen omfatter til sammen 14 stillingskategorier, som dekker KAM- og salgsfunksjoner samt marketing, innenfor både dagligvare- og storhusholdningskanalene. Tallene som hentes inn er for perioden 1. september 2020 til 1. september 2021.

DLF Lønnsundersøkelse gjelder for DLFs medlemsbedrifter.

Benytt dere av muligheten til å få oppdaterte tall fra bransjen. Rapportene vil være klare i starten av mai.

Er du usikker på hvem i din bedrift som står oppført som kontaktperson for lønnsundersøkelsen ta kontakt med Siw Skjervold. 


Spørsmål om DLFs lønn- og kostnadsundersøkelse kan rettes til Siw Skjervold pr mail eller tlf. 95830570

Kaffeprat med Pågen: Lang holdbarhet på brød gir mindre matsvinn

Daglig leder Gunnar Skyttern for Pågen i Norge, er tydelig på at rene råvarer og trygg produksjonsprosess gir lang holdbarhet på bakervarene fra Pågen. – Alt vi baker kommer uten noen form for konserveringsmidler, sier han.

Pågen i Norge har kunnet nyte godt av mindre svenskehandel og at det har gått bra i norsk dagligvarehandel mens pandemien har herjet. Det er flere ting selskapet har lært av i denne perioden, som de også fortsetter med i fremtiden. Samtidig er det sentralt for selskapet å lage sunne ting der bærekraft står i sentrum.

Gunnar Skyttern, daglig leder i Pågen AS. Foto: Pågen AS

– Holdbarhet er en prioritet og en forutsetning for å bake brød. Vi baker for fremtidens generasjoner, og det vi baker vil vi ønske å gi til våre barn. Vi har som mål å minske vår klimapåvirkning, så derfor bruker vi bare nærdyrkede råvarer, og bruker mel fra egen kvern, sier daglig leder Gunnar Skyttern i Pågen i Norge.

Bærekraftig holdbarhet

Og han er tydelig på at alt mel de bruker kommer fra bærekraftig jordbruk.

– Det vi gjør må være bærekraftig, som i seg selv er en forutsetning for å drive med produksjon av bakervarer. Det som er unikt for Pågen er holdbarheten på våre produkter. Når brødene holder seg i mange dager, er noe som bidrar til å minske matsvinnet vesentlig, understreker han.

– Mange lurer jo på nettopp det med holdbarheten på brød fra Pågen?

– Ja, vi hører den fra tid til annen. Alt vi baker kommer uten noen form for konserveringsmidler. Det er bare rene og naturlige råvarer. Et viktig poeng er selve produksjonsprosessene våre som er veldig hygieniske og helt rene. Det er veldig få punkter der bakverket blir berørt av menneskehender. Dette gjør at brødene vi lager holder seg ferske og saftige i åtte til 10 dager, sier Skyttern.

Beholder digitale møter

Han trekker frem at Pågen har to produksjonsanlegg i Sverige som håndterer alle markeder. Sverige er det klart største markedet for Pågen, men de har også stort salg i Norge, Finland, Danmark og Tyskland. En utfordring med salg til Norge er tollbarrierer, som gjør at selskapet betaler en god del millioner kroner hvert år til den norske stat. Dette påvirker selvsagt prisene i Norge.

– Hvilke føringer gir erfaringene fra koronatiden for bedriften i fremtiden?

– Først og fremst kom vi oss veldig godt gjennom pandemien på grunn av god kapasitet, så vi har hatt veldig høy servicegrad hele veien. De digitale løsningene som finnes gjør at det er mye lettere å kommunisere uten å møtes, der vi bruker Teams og andre kanaler. Dette fungerer for oss, og det kommer til å forbli slik i fremtiden, med mye mindre reising. Vi så også at netthandelen eksploderte gjennom perioden. Vi tror også dette vil fortsette, sier han.

 

Ekstremt viktig med hygiene

Gjennom pandemien har de også lagt opp et svært strengt regime i fabrikkene når det gjelder hygiene. Som for alle som driver med matproduksjon er hygiene ekstremt viktig, og det var bra før, men de er enda bedre nå.

Foto: Pågen AS

– Resultatet er at vi så langt ikke har hatt noe smitte inne på våre fabrikker.

– Og dere vil fortsett på den måten, fordi det fungerte så bra?

– Ja, det vil vi. Og jeg tror dette er den nye hverdagen for flere, slår han fast.

Leter blant trendene

– Hva er viktig for dere når dere jobber frem nye innovasjoner?

– Som største aktør i denne bransjen, er det vesentlig å utvikle sunne og gode produkter. Vi må følge trendene og lete opp mulige posisjoner i disse. Vi har den fordelen at vi er internasjonale, så vi kan teste i enkeltmarkeder, som for eksempel Tyskland. Deretter kan vi ta vellykkede produkter til Norge eller noen av de andre landene.

– Hva mener du er nytteverdien av at bedriften er medlem i DLF?

– For oss i Norge, hvor vi er en liten aktør, er det fint å være medlem, fordi DLF er talsmann i ulike dialoger mot politikere, media og i noen grad kunder. De er et samlingspunkt for bransjen, og de går foran og etablerer bransjestandarder, som for eksempel STAND. Slike standarder er helt avgjørende for at denne bransjen skal fungere. Vi tenker at DLF må jobbe videre for en sunn konkurranse på like vilkår, og det er fint å delta i nettverksgruppene, sier Skyttern.

Gifflar i 25 land

Han har jobbet i Pågen i ni år, og har tidligere jobbet for Swedish Match, NorgesGruppen og Orkla (Stabburet).

– Jeg er ikke baker, men synes det er gøy å jobbe med sterke merkevarer. Det er dessuten et spennende og internasjonalt miljø. Selv om vi har noen få land hvor vi er store har vi for eksempel Pågens kanelgifflar, som går «world wide». Dette er vår spydspiss, som blant annet selges i 25 land over hele verden og gjennom IKEAs avdelinger for svensk spesialmat, sier han.

Produksjon av brød, skorper og kaker er en dynamisk bransje i stadig endring. Og Skyttern sier at selv om han er alene i Pågen i Norge, så har han god kontakt og støtte i den internasjonale gruppen.

– Det er bare meg som tjener det det norske markedet. Vi samarbeider også med det norske selskapet Baxt, som fungerer som vår salgsorganisasjon ute i butikkene. Jeg snakker direkte med de store kundene sentralt, sier han.

 

Ambisiøse for 2022

DLF snakket med Skyttern tidlig i desember, og da var det sluttspurt i forhandlinger og budsjettering for 2022 som sto på dagsorden. Og til tross for at dagligvarehandelen ikke på langt nær har samme veksttakt nå som da pandemien raste på sitt verste, er han optimist for utviklingen i 2022.

– Det er veldig mange som lurer på hvordan 2022 blir. Hvilken effekt vil pandemien ha, er det mange som spør seg. Vi har hatt en vekst vi ikke har sett tidligere, men vi tror en del endringer har komme for å bli. Vi har også bra fremdrift i Norge, og velger å være ambisiøse også for 2022. Vi har ikke lenger den veksten som var, det er det ingen tvil om, men vi tror ikke våre produkter er spesielt utsatt for grensehandel. Den største effekten under korona kom først og fremst av at folk tok alle måltider hjemme, sier Skyttern.

– Noe vil det påvirke oss også, om grensene åpner, men det er nok andre kategorier som vil rammes mer, avslutter han.


Fakta om Pågen AS:

  • Antall ansatte: Det er 1 ansatt i Norge, og 1450 i Sverige og de andre landene.
  • Årlig omsetning: 115 millioner kroner i Norge i 2020, og rundt 3 milliarder kroner internasjonalt.
  • Produktkategorier: Ferskt brød, tørt brød (skorper), «bite size» (kaker)
  • Eksempler på merkevarer Pågen brød, Pågen gifflar, Pågen skorpor, Pågen vanillas
  • Hjemmeside

Klikke her for å lese flere DLF Kaffeprater.

Oversikt over DLFs medlemsbedrifter finner du her.

DLF Partner – et partnerprogram for våre medlemmer

DLF Partner er et partnerprogram for tjenesteleverandører til våre medlemmer. Målet med programmet er at det skal gi økt medlemsnytte.  En DLF Partner skal kunne tilby produkter eller tjenester som er relevante for våre medlemmer. Les mer om partnerbedriftene her!

Kaffeprat med Mere Mat: Toppet laget i 2021 for å vokse

Etter over ti år som matgründere overlot søstrene Jannike og Elisabeth Isachsen ledelsen av selskapet midt i en pandemi til Ellen Molstad Dale. – Det er veldig spennende å få ta del i denne reisen, slår Molstad Dale fast, som nå skal ta Mere Mat til nye høyder.

For snart fem år siden flyttet Mere Mat til Filmparken på Jar i Bærum. Allerede da hadde gründerdriften kommet såpass godt i gang at de ble kåret til Gasellebedrift av Dagens Næringsliv fire år på rad – fra og med 2016 til og med 2019. Så kom 2020.

– Som en relativt liten aktør er vi helt avhengige av å kunne være i butikkene og promotere produktene våre i smaksdemonstrasjoner, få til lokale aktiviteter, i tillegg til å prate med butikkansatte for å sørge for fulle hyller. Vi har ikke hatt tilgang til butikkene på samme måte som før gjennom koronatiden, noe som har bidratt negativt på salget, sier daglig leder Ellen Molstad Dale.

Søstrene Jannike (t.v) og Elisabeth Isachsen (t.h) kokte suppe på kvelden to ganger i uka da de startet opp i 2009. Nå har de ansatt sin egen sjef, Ellen Molstad Dale, for å legge til rette for videre vekst. Foto: Mere Mat

Laget suppe på kvelden

Mere Mat kom til verden i 2009, etter at Elisabeth Isachsen hadde jobbet som kokk i London hos Gordon Ramsay. Butikkene bugnet av fersk ferdigmat, og spesielt ferske og ferdiglagde supper som folk kunne varme opp hjemme selv. Hun hadde tidligere lært å lage suppe av stjernekokken Sonja Lee da hun jobbet på hennes restaurant Magma på Frogner i Oslo.

– Sonja var helt kompromissløs når det kom til å bruke gode råvarer og å gjøre alt fra grunnen av, uten tilsetningsstoffer. Mere Mat-suppene blir laget på samme måte, sier Elisabeth Isachsen.

Hun fikk med seg søsteren Jannike, og sammen satset de tid og egne penger på å bygge opp salget av ferske supper. I starten lagde de suppe to kvelder i uka, som de selv kjørte ut i en leid kjølebil. Bilen hadde navnet «Lekkerbisken». Nå lages suppene hos Matprodusenten i Stokke, hvor produksjon ved behov kan femdobles «over natten».

­– I fjor kom vi til et punkt der vi skjønte at vi måtte investere i organisasjonen, så vi bestemte oss for å ansette vår egen sjef. Dette føles helt riktig, og er helt nødvendig for å ta Mere Mat videre til neste steg, fortsetter Isachsen.

Gode og ærlige råvarer

Selv om salg og resultat gikk ned i 2020 har det tatt seg opp igjen i 2021, og nå vil de vokse.

– Jeg har fått det spennende ansvaret med å løfte Mere Mat fra å være en gründerbedrift til å bli et godt etablert selskap, med en kjent og kjær merkevare. Nå skal strukturen på plass, samt gode prosesser for å kunne vokse videre, sier Molstad Dale.

­– Har dere utviklet noen nyvinninger i koronatiden?

– Vi jobber stadig med spennende nyheter for fremtiden, men akkurat i koronatiden har det vært viktig å sikre salget og hylleplassen til vårt eksisterende sortiment. «Nyheten» til L3 blir et løftet design der vi setter forbruker i sentrum og forteller hvorfor suppene våre er bra for dem. Dette bygger på en styrket posisjonering der målet er å få frem at vi kun har gode og ærlige råvarer folk ville ha brukt på eget kjøkken, og at alt er bra for både kroppen og miljøet. Vi får også nøkkelhullsmerket de produktene som kvalifiserer til det. I tillegg fortsetter vi vårt arbeid innenfor miljø og bærekraft. Vi klimakompenserer for alle solgte supper ved at vi dekker CO2e-utslippet vårt, og kjøper miljøkvoter som investeres i bærekraftige prosjekter. I 2020 investerte vi i kjøkkenovner til familier i Ghana slik at de også kan lage mat på en trygg, helsemessig og miljøvennlig måte, forteller Molstad Dale.

 

Vant DLF Samfunnsansvarspris 2021

Hvert år deler DLF ut priser til enkeltmedlemmer for å vise frem bredden av positive bidrag merkevarebedriftene står for. DLF har utviklet tre utmerkelser, som er DLF Innovasjonspris, DLF Merkevarepris og DLF Samfunnsansvarspris. Samfunnsansvarsprisen 2021 gikk til Mere Mat.

– Vi er utrolig stolte av å vinne akkurat den prisen, fordi vi har vært så bevisste på å lage sunn mat med gode råvarer, hvor vi som nevnt også kompenserer for det klimautslippet vi etterlater oss, sier Molstad Dale.

– Bedriften har gjort det meste riktig helt fra start. Basert på en misjon om bedre folkehelse og tydelige bærekraftmål, leverer de smarte og sunne produkter med minst mulig miljø- og klimaavtrykk, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Glade vinnere av DLF Samfunnsansvarsprisen sammen med utdelerne Solveig Kloppen (t.v) og DLFs styreleder Øystein Bu (t.vh). Foto: Kilian Munch / DLF

Opplever å bli hørt

– Hva skal til for å skape vekst for fremtiden?

– Bedret tilgang til butikk! Vi er i en utfordrerposisjon til de etablerte merkevarene og de senere år også EMV. Vi er positive til EMV fordi vi sammen med dem bidrar til vekst i kategorien. Samtidig er den største utfordringen vår å få mer hylleplass, og at forbrukerne skal finne det de etterspør. Vi jobber derfor hele tiden med salg og merkevarebygging, sier Molstad Dale.

– På hvilken måte er det nyttig for dere å være medlem i DLF?

– DLF er et flott tilbud, og vi opplever det veldig positivt. Vi synes også at vi har fått en veldig varm velkomst. Andre små bedrifter bør også prioritere dette medlemskapet fordi det er utrolig nyttig å være en del av et større fellesskap. Vårt største problem er at vi ikke har hatt kapasitet til å utnytte alle de gode tilbudene, men det skal vi bli flinkere til. Elisabeth sitter også i kommunikasjonskomiteen, og opplever virkelig å bli hørt, sier Molstad Dale, som har hele sin karriere innen dagligvare.

– Jeg startet som «bagger» som 16-åring, på Supra Sandvika, som betyr at jeg pakket varene til kundene i kassen, før jeg etter hvert fikk fast jobb i Meny-Ultra systemet. Deretter gikk jeg videre til leverandørsiden hos Haugen-Gruppen i tillegg til 12 år hos Fjordland. Det ble også en liten svipptur utenom bransjen, men savnet etter dagligvare ble for stort, og jeg er glad jeg er tilbake der «det skjer», sier hun med et glimt i øyet!

Og hun trives godt med å jobbe i en gründerbedrift.

– Det er en liten gründerbedrift, som gir «umiddelbar» effekt av tiltak. Det er gøy å være med på reisen til søstrene Isachsen. Nå er jobben å bygge opp Mere Mat til å bli et anerkjent selskap med en sterk merkevare, avslutter Molstad Dale.


Fakta om Mere Mat:

  • Antall ansatte: 3
  • Årlig omsetning: 14 millioner
  • Produktkategorier: Ferske supper/fersk ferdigmat
  • Merkevarer: Mere Mat Grønnsaksuppe, Mere Mat Kyllingsuppe, Mere Mat Gulrotsuppe, Mere Mat Tomatsuppe og Mere Mat Linsesuppe
  • Hjemmeside

Klikke her for å lese flere DLF Kaffeprater.

Oversikt over DLFs medlemsbedrifter finner du her.

Matsvinnkonferansen 2021: Det kastes fortsatt 85 kilo mat pr innbygger

Mange leverandører har gjort en kjempeinnsats, men flere må med i bransjeavtalen. Det var budskapet fra Matvett da den aller første rapporten fra Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble lagt frem. For å nå målet om 30 prosent kutt innen 2030 var det satt et delmål å kutte 15 prosent innen 2020. Svaret er 10 prosent.

Når kuttet så langt er på 10 prosent, viser de første målingene dermed at hele samfunnet har et stykke å gå før målet om 30 prosent kutt innen 2030 er sikret.

Åpningen av Matsvinnkonferansen 2021 sto tre viktige statsråder for. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, landbruks- og matminister Sandra Borch, samt barne- og familieminister Kjersti Toppe har alle en sentral rolle i arbeidet med å redusere matsvinn.

Temaet for dagen var å legge frem de første resultatene fra bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn onsdag 8. desember.

– Matsvinn er mer enn spiselig mat som blir avfall. Det er sløsing med ressurser, som både har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet mot matsvinn intensiveres over hele linja, åpnet Espen Barth Eide.

Matsvinnet redusert med 10 prosent

Last ned rapporten her!

Tallene viser at det ble kastet drøyt 450.000 tonn mat i Norge i 2020. Dersom man legger til grunn at svinn i jordbruket ikke var en del av tidligere tall, er reduksjonen på 9,5 prosent siden 2015.

Rapporten bygger på tall fra både jordbruket, sjømatproduksjonen og fra hele matbransjen gjennom bransjeselskapet Matvett. I samarbeid med Norsus har Matvett utarbeidet en delrapport som gjør nærmer rede for tallene i dagligvare-, serverings-, industri- og grossistleddet.

Det største svinnet kommer fra husholdningene med 216.100 tonn, mens matindustrien står for 86.000 tonn og dagligvare står for 67.400 tonn. Serveringsbransjen spår for 14.100 tonn matsvinn.

Matbransjen har gjort mye

Da Matvett gikk på scenen ble det presentert en formidabel innsats fra DLFs medlemmer og de øvrige 25.000 bedriftene bak Matvett. DLF eier Matvett sammen med NHO Mat og drikke, NHO Reiseliv, Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og Virke.

Anne-Grete Haugen i Matvett viste en film med eksempler fra matbransjen, der flere grupper har oppnådd mer enn 15 prosent reduksjon i matsvinnet. Filmen viser blant annet at industrien har kommet opp med ny holdbarhetsmerking, «Best før, men ikke dårlig etter», som også sprer seg internasjonalt.

Filmen viser også til forbedring av kvalitet i produksjonen, bedre holdbarhet på maten i butikk, tiltak hos grossister med helautomatiserte kjølelagre som gir raskere rullering og bedre holdbarhet i butikk. Produsentene har også klart å utnytte mer av råvaren i produksjon, blant annet gjennom nye produkter, som har bidratt til mindre svinn.

Etterlyser flere deltakere fra bransjen

Bedre planlegging, forbedret emballasje og slag av råvarer og biprodukter på tvers av industri og handel gir dessuten også redusert svinn.

– Først og fremst jobber vi på vegne av våre eiere, altså bedriftene. De er sitt ansvar bevisst når det gjelder størrelse og merking og emballasje, de kjøper ikke inn mer enn de trenger i butikk, og de gir veiledning om hvordan man skal bruke maten og hvordan den skal oppbevares, sa Anne-Grete Haugen i Matvett, før hun kom med dagens etterlysning. – Det skjer mye bra, men vi må få med oss flere bedrifter i bransjeavtalen enn det vi har.

Konferansen ble avsluttet med en samtale mellom Mette Nygård Havre fra folkebevegelsen «Spis opp maten», Anne Marie Schrøder fra Matvett, Gunstein Instefjord fra Forbrukerrådet og Siv Norunn Jorlund fra Mattilsynet. Målet var diskutere hvordan man kan gjøre forbrukerne flinkere til ikke å kaste mat.

 Vil legge ansvar på produsenter og handel

Under samtalen kom det også frem en del ønsker til matbransjen.

– Alle forbrukere er forskjellige, og det er umulig å få alle til å gå i takt, så jeg vil også legge litt ansvar over på produsenter og handel, sa Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.
– Vi ønsker oss mindre emballasje og emballasje som er lettere å lukke, og vi treger lenger holdbarhet. Vi er også blant de som irriterer oss over mersalgskampanjer. Vi er for kampanjer, men når det blir stadig flere enehusholdninger, kan det ikke være slik at man må kjøpe tre for å ta del i en slik kampanje, la han til.

Matvett er tydelige på at de ikke gir forbrukerne skylden for at matsvinnet ikke er blitt mye mindre.
– Alle er en del av dette. Det er mye igjen å hente hos butikkene, men vi må også ha riktig temperatur i kjøleskapet. Når bransjen er flinke til å pushe varer som holder lenger, er det viktig at man har riktig temperatur i kjøleskapet, sa Anne Marie Schrøder fra Matvett.

Også datomerking ble diskutert, og leder av folkebevegelsen «Spis opp maten», Mette Nygård Havre mener at tørrmat ikke behøver å noe datomerking i det hele tatt.
– Folk tror de er mye flinkere enn det de faktiske er. Det kastes enorme mengder brødmat og middager. Men vi er veldig godt i gang nå, og klarer å kjøre prosessen fortere fremover nå, sier hun.

 


Kontaktinformasjon

For mer informasjon kontakt med kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett AS, [email protected], mob: 95 22 09 95


DLF og Matvett

Kaffeprat med Aass Bryggeri: Krevende å være leveringsdyktige under korona

Koronaen kom som et sjokk på Aass Bryggeri i Drammen. Mye ble satt på hold og folk ble permittert. Men det mest krevende har vært å skaffe nok emballasje.

– Det har vært ekstremt krevende å være leveringsdyktige på grunn av råvaresituasjonen. Vi hadde ikke fått til dette uten flinke ansatte. Det har vært vanskelig å få tak i både plast, papp og aluminium, sier administrerende direktør og teknisk sjef Christian A. K. Aass i Aass Bryggeri.

Han er femte generasjon som leder det familieeide bryggeriet, og overtok sjefsstolen etter sin far i 2013.

– Det er rett og slett emballasje vi har slitt med å få tak i. Malt og humle har vært greit, legger han til.

Permisjon og tilbake igjen

Femte generasjon daglig leder av Aass Bryggerier, Christian A. K. Aass. Foto: Vegard Breie.

Femte generasjon daglig leder av Aass Bryggerier, Christian A. K. Aass. Foto: Vegard Breie.

For en drikkevareprodusent har koronatiden gitt flere utfordringer, som å motivere alle medarbeidere til å holde et høyt smittevern i bedriften. Aass er stolt av at bedriften ikke har hatt et eneste minutt nedetid.

– Det viser at vi har fått det til, sier han.

Da Norge stengte ned i mars i fjor trodde de at ølsalget ville gå drastisk ned. I første omgang ønsket Aass Bryggeri å bidra til å redusere helsekøen gjennom å kartlegge hvem i bedriften som var i utsatt gruppe.

– Vi så jo på nyhetene hvordan det gikk i Italia. De har ikke dårlige sykehus. Vi forsto også ganske raskt at vi gjorde dette litt feil. Det var jo et sjokk det hele, og vi måtte gå litt grundigere til verks, så vi permitterte og satte mye på stopp, sier Aass.

Etter hvert så de likevel at salget økte, og da hentet de folk tilbake fra permisjon.

– Det var veldig hyggelig å gjøre, sier han.

Mer jus i øl

Bryggerisjefen forteller at trendene fortsetter med stadig flere øltyper med fruktjus og flere ingredienser enn tidligere, men at pils fremdeles er det største produktet.

– Pils er et mye mer krevende produkt å lage enn folk er klar over. Det er så lite som skal til av småfeil i alle deler av prosessen før produktet smaker dårlig. Vi følger renhetsloven på pils, som at den kun lages av malt, humle, vann og gjær. Det er veldig nakent. Men vi får det til, slår Aass fast.

– Har dere utviklet noen nyvinninger i denne perioden?

– Å ja. Vi kommer nå med en helt ny IPA, som er lysere enn den kobberrøde vi har hatt. Den bygger på en helt ny resept fra det vi kaller pilotbryggeriet vårt. Den er lys og mer amerikanskpreget. Vi kommer også med en IPA som svarer på den frukttrenden som er, med papaya og guava. Vi har ganske mange øl med frukt, forteller Aass.

 

Han trekker også frem at bedriften omtrent ikke har investert noen ting de siste to årene, fordi de ikke har hatt mulighet til å ta inn utlendinger for å gjøre vedlikehold.

Godt forhold til kunder

Vedlikehold og kontroll foregår hele tiden for å sikre kvaliteten. Foto: Aass Bryggeri.

– Vi har derfor et resultat som er preget av at vi har spart 10 millioner kroner på vedlikeholdsutgifter. Underveis har euro-kursen vært i 13. Da tapte vi penger hver dag. Det var veldig deilig da den gikk ned.

– Hva skal til for å skape vekst for fremtiden?

– Det er å opprettholde de kundene vi har, jobbe med å få nye kunder, og ha et godt forhold til de som kjøper produktene våre, som er kjedene og utesteder. Vi må dessuten gjøre fornuftige investeringer, sier Aass.

– På hvilken måte er det nyttig for dere å være medlem i DLF?

– Vi er veldig happy med DLF på flere områder. Både som kanal og for å ventilere utfordringer. Vi kan ta opp sensitive ting for oss eller for flere. De har også DLF Kompetanseprogram i samarbeid med BI. Dette har vi benyttet for KAM-ene våre og opplever at er nyttig. Dessuten er det lønnsstatistikken og webinarer, og Høstmøtet er bra for å forstå bransjen. Jeg vil også legge til at strukturelementet og forutsigbarheten som STAND-samarbeidet med dagligvarehandelen gir, har vært en revolusjon av effektivitet og gir meg gåsehud. Dette er kjempebra, sier han.

Tror på 2022

Selv om Aass Bryggeri er en familiebedrift, er det ikke automatikk i at den i familien overtar ledelsen. Selv startet Christian Aass i bedriften i 2006, etter en rekke andre jobber. Han startet med eiendom i bryggeriet, og at han ble sjef var mer tilfeldig.

– Jeg jobbet med et prosjekt og han som var teknisk sjef ble syk, så jeg måtte hjelpe faren min som var daglig leder da. Etter hvert ble jeg teknisk sjef, fordi han som hadde stillingen fortsatte å være syk. Så ble faren min syk, og mellom 2010 og 2013 var det en glidende overgang til at jeg ble daglig leder. Jeg blant annet omorganiserte slik at jeg kunne ha alle stillingene innenfor teknikk, eiendom og daglig ledelse. En annen organisasjon med færre og gode mellomledere, sier han.

– Jeg tror 2022 blir bra. Vi har et vedlikeholdsetterslep som vi skal ta igjen. Vi er dessuten spent på emballasje. Vi har skiftet til plast, og vi er litt spent på hva som er fremtidens multipack. Vi tenker at det er kjempeviktig at boksene er beskyttet på toppen. Folk drikker rett fra boksen, og det blir uhygienisk om de ikke er beskyttet. Per nå benyttes plast rundt mulitpack så får vi se hva fremtiden bringer.  Det har ikke vært opplyst godt nok at plast er bra og resirkulering er bra.

Det tradisjonsrike bryggeriet ligger pent langs Drammenselven på Bragernes-siden. Foto: Aass Bryggeri.


Fakta om Aass Bryggeri:

  • Antall ansatte: 104 årsverk
  • Årlig omsetning uten alkoholavgifter : 354,3 MNOK, i 2020. Inkludert avgifter er 1 mrd passert.
  • Produktkategorier: Sterkøl, butikkstyrke øl, alkoholfritt øl, akevitt, cider, mineralvann
  • Eksempler på merkevarer: Aass Fatøl, Aass Ankerpils, Aass Julebrus, Lauritz Aquavit
  • Hjemmeside

Oversikt over DLF Kaffeprater finner du her.

Oversikt over DLFs medlemsbedrifter finner du her.

DLF Partner Schjødt: Fem gode råd om åpenhetsloven


(Innlegget er skrevet av Advokatfirma Schjødt)

Når den nye åpenhetsloven trer i kraft, noe som sannsynligvis skjer sommeren 2022, vil norske bedrifter av en viss størrelse få nye plikter til å gjennomføre og dokumentere aktsomhetsvurderinger som sikrer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Her får du fem gode råd om åpenhetsloven.

Forbered deg på loven

Forskriften til loven er ennå ikke klar. Dette betyr at det ikke er mulig å forutse alle konsekvenser av loven. Men allerede nå er det lurt å gjøre de første forberedelsene for å sikre at pliktene følger aktivt opp, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Det er tatt et bevisst valg fra lovgiverens side om at overtredelsen av loven ikke skal være straffesanksjonert. Men Forbrukertilsynet, som skal håndheve loven, kan reagere med både overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av reglene.

Vi tror slike reaksjoner er lite aktuelle i startfasen. Forbrukertilsynet vil få plikt til å veilede om hvordan loven skal praktiseres. I en innkjøringsperiode er det lite aktuelt å reagere med sanksjoner. Det er også viktig å huske på at kravene til aktsomhetsvurderinger er en mer begrenset forpliktelse enn retningslinjer som gjelder miljøkrav og motarbeidelse av bestikkelser og korrupsjon. De fleste bedrifter har allerede gode systemer på disse områdene.

Gode systemer

En fin tilleggsgevinst ved å være tidlig ute med å sikre etterlevelse av åpenhetsloven, er at gode systemer minsker risikoen for at bedriften eksponeres for foretaksstraff på alle disse områdene. En bedriften er etter straffeloven ansvarlig for alle som «handler på vegne av» foretaket, men gode rutiner vil alltid være viktig ved spørsmålet om foretaksstraff. Etter straffeloven § 27 skal det legges vekt på om bedriften ved retningslinjer, instruksjon, opplæring og kontroll kunne ha forebygget lovbruddet. Åpenhetsloven kan nettopp ha slik forebyggende effekt.

Hva kan så gjøres allerede nå?

Her er fem råd:

  1. Lag etiske regler
    Bedriften bør beslutte etiske regler (Code of Conduct) som stiller klart definerte krav til egen virksomhet og hva kunder, leverandører og andre kan forvente.
  2. Lag kjøreregler for leverandørene
    Det bør lages regler for leverandørforpliktelser (Supplier Code of Conduct) som dekker ikke bare forholdet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også miljøkrav og anti-korrupsjonsforpliktelser.
  3. Lag robuste forpliktelser i leverandørkontraktene
    Bedriften bør sørge for kontraktsregulering av leverandørenes forpliktelser. På den måten sikres at leverandørene er kontraktsrettslig forpliktet til å etterleve de kravene som stilles både etter loven og OECD-forpliktelsene.
  4. Lag gode oppfølgningsrutiner
    Det må lages gode rutiner. Reglene og retningslinjene må følges opp. Det er tiltakets reelle innhold som er avgjørende. Det holder ikke bare å ha fine retningslinjer på hjemmesiden, hvis de ikke følges i hverdagen.
  5. Lag gode innsynsrutiner
    Det er en viktig del av loven at «enhver» kan kreve innsyn i de vurderinger som er gjort. Men her settes det visse grenser. Bortsett fra ved grunnleggende menneskerettigheter, kan det gis avslag på informasjonskrav blant annet for å beskytte personlige forhold og drifts- og forretningshemmeligheter, eller der innsynskravene ikke er spesifisert eller vil være åpenbart urimelige.

Det følger direkte av forarbeidene at det er viktig at virksomhetene i oppstartsfasen får tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i hva loven krever og til å etablere gode rutiner. Vi vil følge opp med mer informasjon når forskriften til åpenhetsloven blir klar, noe som trolig skjer i løpet av første halvår 2022.


Les også:

Tidligere sak om Åpenhetsloven fra Schjødt


Hjemmeside

Les mer om DLF Partnerprogram her

Debatt: Konkurranse mellom merkevarer og EMV på like vilkår 

Helge Hasselgård, administrerende direktør i DLF (Foto: DLF) og Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)

Debatt: DLF og NHO Mat og Drikke svarer Dagens Næringsliv og Virke 
Konkurranse mellom merkevarer og EMV på like vilkår

Dagligvarekjedenes egne merker (EMV) spiller en stadig større rolle i kampen om plassen i hylla, i konkurranse med de uavhengige leverandørenes merkevarer. I en lederartikkel 11. november, skrev Dagens Næringsliv: «Ofte er de billigere enn de kjente merkevarene, og fungerer dermed som et pressmiddel mot leverandørene i forhandlinger. Hvis leverposteien blir for dyr, kan kundene velge det billigere alternativet kjeden selger under eget navn». – Hvis dette var hele historien, ville alt vært såre vel. Men så enkelt er det ikke, svarte DLFs Helge Hasselgård og NHO Mat og Drikkes Petter Brubakk i en felles replikk.

Konkurranse på like vilkår

I økende grad oppfatter forbrukerne EMV, som nå utgjør en tredjedel av vareutvalget, som «vanlige» merkevarer, påpeker DLF og NHO Mat og Drikke. – EMV kan over tid gi mindre mangfold fordi egne merker ikke nødvendigvis supplerer, men erstatter mangfoldet av uavhengige merkevarer. Det kan også gi høyere priser på merkevarer for å finansiere underprising av egne merker, skriver Hasselgård og Brubakk. De presiserer at forbud mot EMV ikke er veien å gå, men henviser til Stortingets vedtak om at «Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon». – Konkurranse på like vilkår mellom uavhengige merkevarer og egne merker bør være målet når næringsministeren følger opp dette, poengterer Hasselgård og Brubakk.

Motsvar fra Virke

Jarle Hammerstad i Virke, som representerer NorgesGruppen, Coop og Bunnpris, fulgte opp med et motsvar og fremholdt at kjedenes egne varer er viktige for å opprettholde konkurransen. Han betviler at leverandørene egentlig er opptatt av å styrke konkurransen og forbrukernes valgmuligheter. – Kjedenes egne merker spille en viktig rolle for å skape konkurranse og å gi kundene rimeligere alternativer, skriver Hammerstad.

Konkurranse på forbrukernes vilkår

DLF og NHO Mat og Drikke kommenterer Virkes motsvar i en replikk 25. november. – Utfordringen er at de få, store dagligvarekjedene kontrollerer markedet og begrenser antall uavhengige leverandører som får slippe til i hyllene, mener DLF og NHO Mat og Drikke. I økende grad erstattes uavhengige merkevarer med kjedenes egne varer (EMV). – Det de uavhengige leverandørene ber om, er å få konkurrere på like vilkår med kjedenes egne merker, avslutter Hasselgård og Brubakk, og ber Virke merke seg Stortingets enstemmige vedtak.

Webinar om Bærekraftig mat i offentlig sektor: Matsvinn

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i samarbeid med OsloMet inviterer til gratis webinar om bærekraftig mat i offentlig sektor

tirsdag 30. november 2021 kl. 09:00 – 10:00

 

 

Målgruppe

Ledere, offentlige innkjøpere, innkjøpsledere, kjøkkenpersonale og miljørådgivere.

Program
  • Velkommen– DFØ v/Victoria Stokke
  • Hvordan komme i gang innenfor måltidstjenester og dersom man drifter eget kjøkken – DFØ v/Victoria Stokke
  • Eksempler, tiltak og videre utvikling – Matvett v/Anne-Grete Haugen
  • Intervju med innkjøpsøkonom i en kommune – DFØ v/Elisabeth Sandnes
  • Spørsmål fra deltakere – DFØ v/Victoria Stokke og Elisabeth Sandnes, Matvett v/Anne-Grete Haugen, innkjøpsøkonom i kommune