Oversikt over DLF Partnere

TGTG – Skaper stort engasjement gjennom å selge overskuddsmat

 

Tilbake til Too Good To Go   Tilbake til oversikt DLF Partner

 


 Too Good To Go hjelper bedrifter til å se forretningspotensialet i svinnet sitt. Det er et positivt bærekrafttiltak, samtidig som samarbeidspartnere både tjener og sparer penger ved å ta i bruk appen. Ikke minst er det en måte å fri til forbrukerne på. De får god overskuddsmat til en bra pris, men spenningsfaktoren er også et viktig aspekt her for forbrukeren.

Too Good To Go så dagens lys i København i 2015, kom til Norge i 2016, og finnes nå i femten land.

Best kjent er de for Too Good To Go-appen, noe som har gjort selskapet til verdens største, nettbaserte markedsplass for overskuddsmat. Hele konseptet går ut på å knytte bedrifter med mat til overs sammen med forbrukere som har lyst til å kjøpe maten til rabattert pris.

 I Norge samarbeider de med 2400 aktører i matbransjen som legger ut såkalte forundringsposer med overskuddsvarer. Folk gjør et kjøp i appen og henter deretter posene.

Økonomisk oppside

Bendik Walderhaug, salgssjef i Too Good To Go Norge beskriver det som en vinn-vinn-vinn-situasjon. For miljøet, bedriftene og forbrukere.

Bendik Walderhaug, salgssjef i Too Good To Go Norge.

– Som butikk, serveringssted eller produsent reduserer du svinnet ditt og tjener penger på varer du kanskje ellers ville kastet. Overskuddsvarene får rett og slett et nytt liv, utenfor den tradisjonelle verdikjeden. Videre sparer du utgifter til avfallshåndtering og destruering av varer. Her snakker vi potensielt om ganske store summer, sier han.

– Det er også en måte å bidra til den felles klimadugnaden på, og vise at man bryr seg. Norge skal tross alt halvere matsvinnet sitt innen 2030, forteller Walderhaug.

Ettersom man henvender seg direkte til forbrukermarkedet, er det ingen krav til restholdbarhet på maten som frontes.

Og varene får ben å gå på. Siden oppstart er det blitt «reddet» nesten 4 millioner poser med mat på landsbasis. 1,2 millioner nordmenn har lastet ned Too Good To Go på mobilen, dratt ut på matreddertokt og delt bilder av sine kupp.

30.000 poser med mat «reddet» hos Nortura

Nortura er én av samarbeidspartnerne som har tilgjengeliggjort mye mat gjennom appen. Hittil i år er det hentet over 30.000 poser med kjøttprodukter som pålegg, pølser og kyllingfilét hos produksjonsanleggene deres i Sarpsborg og Tønsberg.

Foto: Too Good To Go

– Da restauranter og hoteller stengte ned som følge av koronakrisen, satt Nortura med flere tonn kjøtt som skulle vært solgt til proffmarkedet. Én av løsningene var å selge unna varer gjennom appen, og det har vært en kjempesuksess. I tillegg legges det ut en rekke datovarer gjennom hele året, sier Walderhaug, og understreker at Too Good To Gos samarbeidspartnere kun formidler varer når de har noe til overs, og at det ikke spiller noen rolle om det er mye eller lite.

Vlora Ibishi fra medlemsbutikken hos Nortura Sarpsborg forteller at de har solgt over 20.000 poser med mat så langt i år.

– Varene blir revet bort med én gang vi legger dem ut. Det er jo litt stas dette med forundringsposer og at man får god mat for rundt én tredjedel av fullpris. Vi slipper å kaste mat, samtidig som vi får inntjening og tettere bånd til folk, sier hun.

– Nå som svenskehandelen har fått en knekk og det er usikre tider, er tilbudet kanskje ekstra aktuelt. Økonomi er viktig for mange i området, og det er hyggelig å kunne bidra med rabatterte varer, sier hun.

Konkurransefortrinn

Walderhaug mener at det å blåse liv i overskuddsmat på denne måten også er et konkurransefortrinn.

Foto: Too Good To Go

– Bedriftene som er med får ikke bare en app, men også et spennende konsept og et omdømmeverktøy – og nye kunder. Folk liker overraskelseselementet ved at man ikke helt vet hva man får oppi posene. Dette er noe av det mest unike ved tjenesten vår. Vi vil at det skal være litt gøy å legge ut på matrednings-aksjon. Hvis bedrifter skal lykkes med bærekraftarbeidet sitt, og hvis vi skal nå de nasjonale utslippsmålene, tror jeg det er helt essensielt å skape engasjement, sier han.

– Man trenger et hentested og en profil i appen, og resten ordner lokalmiljøet, avslutter han.

Hva kan DLFs medlemsbedrifter gjøre?

DLFs medlemsbedrifter er velkommen til å ta kontakt med TGTG for å se hva de sammen kan gjøre for å redusere matsvinn for bedriften, og sammen bidra til at Norge halverer matsvinnet sitt innen 2030 .

Ta kontakt med Bendik Walderhaug, salgssjef i Too Good To Go Norge, bwalderhaug@toogoodtogo.no, tlf. 971 01 103

 

Innlegget er skrevet av Too Good To Go

Mer informasjon om Too Good To Go

Hjemmeside 

Ny stortingsmelding om konkurransen i dagligvarebransjen

Tilbake til Kvale

Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegget er levert av Kvale)

 

DLF-partner Kvale har sett på Stortingsmeldingen «Dagligvare og konkurranse – kampen om kundene» som ble lagt frem fredag 19. juni.

Bakgrunnen for meldingen er flere utredninger som peker på svak konkurranse i det norske dagligvaremarkedet – med høye dagligvarepriser og begrenset utvalg sammenliknet med våre naboland. I meldingen bekreftes utfordringer og begrenset konkurranse i markedet.

Stortingsmeldingen bekrefter også at det er en rekke årsaker til høyere priser og dårligere utvalg i Norge; der både politiske, institusjonelle, strukturelle og geografiske forhold spiller inn. Videre påpekes det at verdikjeden er preget av få aktører på detaljistleddet, aktører med sterk markedsmakt i mange leverandørmarkeder og betydelige etableringshindringer – som regjeringen mener gir grunnlag for bekymring for konkurranseforholdene.

For å styrke konkurransen presenteres en rekke tiltak. De omtaler her funn og tiltak som de anser som sentrale. Les mer her.

 

 

 

Hvordan avholde styremøter etter de begrensninger koronaviruset har medført

Mange har for tiden spørsmål knyttet til avholdelse av styremøter og generalforsamlinger som følge av koronaviruset og de restriksjoner det påfører oss alle. Dette gjelder særlig om det er krav til fysiske møter og hvordan man kan tilpasse seg disse for å unngå at man må møtes fysisk.

Her finner dere informasjon fra DLF Partner, Kvale Advokatfirma, som gir er en kort oversikt over reglene og hvordan man kan tilpasse seg disse.

 

 

 

Tilbudsdata – fremtidens forbrukere søker produkter digitalt

 

Tilbake til Tilbudsdata   Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegget er skrevet av Tilbudsdata)

Fremtidens forbrukere søker produkter digitalt – og det kan leverandører bruke aktivt

Tendensen med økt tilgang og eksponering digitalt passer perfekt inn i tidens klimadebatt, fordi man velger papirutgaver av kundeaviser fra og søker mot nettet.

En av følgevirkningene av den tendensen er, at både forbrukere og leverandører løpende blir klokere på å bruke digitale muligheter best mulig. Forbrukere blir mer spesifikke og selektive på behovene deres og utvikler i disse årene deres egne strategier for å finne de beste tilbudene online.

Det skal leverandøren lære å bruke til å sikre deres posisjon på markedet. Det ser ut til å være viktigere enn noensinne å kunne omsette forbrukernes ønsker til strategiske tiltak, som ikke kun sikrer en høy relevans på markedet, men også hjelper forbrukere i søken deres online. Her er dataverktøyene altavgjørende.

Database over tilbud hos kjedene

Tilbudsdata er innehaveren av en omfattende database over tilbud i kjedenes kundeaviser, hvorfra man kan trekke data av høy kvalitet ut til egne analyser. Databasen inneholder dessuten et digitalt arkiv over tidligere kundeaviser, hvor man kan se layouts og bla i kundeavisene.

Det betyr med andre ord, at forbrukernes ønsker, behov og nettferdsel omsettes til strategisk optimering av markedsførings-, innkjøps- og salgsprosesser ved hjelp av et web-basert analyseverktøy, 1st-Analytics, som kan vise data i overskuelige diagrammer, grafer og pivottabeller, slik at man lett kan overskue sine analyser.

1st-Retails dyktige og engasjerte databehandlere sikrer en høy datakvalitet ved manuelt å registrere alle tilbud, inklusiv alle tilhørende tilbud- og produktopplysninger, fra de forskjellige kjedenes kundeaviser i databasen. Det er denne høye datakvaliteten, kombinert med alle Tilbudsdatas innebygde analysefunksjoner, avisarkiv, annonsebildene med mer, som gjør Tilbudsdata til et viktig strategisk verktøy for 1st-Retails kunder, som derved får den nødvendige strategiske innsikt til å kunne optimere deres forretning og ikke minst posisjon på fremtidens marked.

Foto: Tilbudsdata.no

Bak produktet står Tilbudsdata, som fasiliterer 1st-Retail A/S Business Insights til B2B-kunder i detailsegmentet i DK, NO, SE & FI. Hvis virksomheten din er interessert i å høre mer om produktet eller se konkrete eksempler på hvordan analyseverktøyet kan brukes, kan vi kontaktes via:  sales@tilbudsdata.dk

 

Mer informasjon om Tilbudsdata

Tilbudsdata hjemmeside 

RetailBlue – Prestasjoner må måles

 

Tilbake til RetailBlue   Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegget er skrevet av RetailBlue)

Prestasjoner må måles

Det gjelder å prestere, det er vi vant med fra de fleste arenaer. For å vite hva som er en god eller en dårlig prestasjon må vi ha relevante målekriterier, og vi bør ha noe å sammenligne med.

Vi kan si det enkelt, og si at gode salgstall er det som er en god prestasjon. Men for å bli bedre, hevde oss i konkurransen og ha fortsatt vekst, må vi også skaffe oss innsikt i hvilke innsatsfaktorer som kan bedres.

  • Har vi den distribusjonen som er avtalt med kjeden?
  • Er produktet i frivillig sortiment, hvilken distribusjon har vi oppnådd?
  • Er labels på plass?
  • Hvordan er varetrykket?
  • Er kampanjen på plass med alle avtalte elementer, som riktig plassering, bruk av materiell, prismerking og andre innsatsfaktorer?

Alt dette og annet som enkelt kan registreres i butikk, gjør RetailBlue. Analyse av tallene gir en rapport med udiskutabel innsikt. Gjennom denne innsikten kan vi i samarbeid med kjede og butikk bli bedre sammen som igjen fører til videre vekst.

Hva er virkeligheten i butikk nå som leverandørene selv ikke har noen løpende oppfølging av hylle og kampanjer? Med industriens langt færre besøk i butikk, så aktualiseres behovet for å ha innsikt i hva som skjer der varen møter forbruker.

Eller hva med den siste lanseringen? Om salgstallene etter noen måneder tilsier usikkerhet om fortsatt eksistens i sortimentet, kan det være for sent å synse om årsaker. Å sikre at distribusjonen er på plass som avtalt er et helt vesentlig element for å lykkes.

RetailBlue kan gjøre denne type tjenester ikke bare i dagligvare, men også i alle andre relevante kanaler og i samtlige nordiske land.

RetailBlue – Vi ser det som det er.

 

Les mer om oss og våre tjenester her

Last ned en kortfattet oppsummering av RetailBlue sine tjenester.

Følg oss på LinkedIn

 

Foto: RetailBlue

Nielsen Måltidstrender 2019 

 

DLF Partner Nielsen

Tilbake til Nielsen

Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegget er skrevet av Nielsen)

Nielsen Måltidstrender 2019 

Norske måltidsvaner er i endring. Når vi endrer hva og hvordan vi spiser, endrer vi også hva vi kjøper inn til måltidene. Ved å bruke faktiske salgsdata fra alle norske dagligvarebutikker kan vi vise hvordan norske måltidsvaner har endret seg over de siste fem årene. Nordmenn handler i snitt i en dagligvarebutikk 3,2 ganger i uken. Det vil si at vi er innom dagligvarebutikken fire ganger hyppigere enn kiosker og bensinstasjoner. Den norske forbruker kjøper i økende grad mat og drikke på farten, og dagligvarebutikken er en foretrukket kanal.

Rapporten Nielsen Måltidstrender 2019 retter spesielt fokus på måltidene, uavhengig av om de nytes i eller utenfor hjemmet. Vi ønsker å fange opp måltidssituasjoner og endringer i disse. Ved å dele måltidene inn i tre grupper rapporter vi utviklingen innen Frokost/lunsj, mellommåltider og middag.

Nordmenn bruker i følge Statistisk Sentralbyrå mindre og mindre tid på å spise ordinære måltider. Denne tendensen er det også mulig å vise til med faktiske salgsdata. På frokostbordet er det nå mindre fersk brød og pålegg enn tidligere, men mer frokostblandinger og havregryn. Av mellommåltider selges det mer energipåfyll som sportsbarer, cerealbarer og nøtteblandinger. Blant middagsprodukter kjøper nå flere ferdige måltider, på bekostning av middagsløsninger som ofte krever mer tilberedning og tar lengre tid å lage.

For mer informasjon om rapporten ta kontakt med Nielsen.

* Statistisk Sentralbyrå – Tidsbruksundersøkelsen

Merchandising; den enes død, en annens brød

 

Tilbake til Retail24

Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegget er skrevet av Retail24)

Over en lang tidsperiode har en noe ukjent yrkesgruppe stått for flere tusen arbeidsplasser i Norge. Yrkesgruppen har operert under navn som merchandisere, salgsfremmere, varefremmere og vareplasserere. I praksis virker de som handelsreisende, og de representerer produsenter og leverandører av, i hovedsak, dagligvarer. Ifølge Store Norske Leksikon er definisjonen på en handelsreisende følgende; «Ansatt person som har som oppgave å virke for salg eller kjøp av varer som han ikke fører med seg, ved å oppta ordrer eller slutte salg i arbeidsgiverens navn». Yrkesgruppen har hatt førstehåndskunnskap om sin arbeidsgivers produkter, samt opparbeidet seg kompetanse innenfor de respektive kategorier. Over flere tiår har yrkesgruppen besøkt majoriteten av norske dagligvarebutikker, for å ivareta sin arbeidsgivers produktportefølje.

Synlighet i butikk

Den såkalte industrien, en produsent eller leverandør, til de norske dagligvarekjedene har gjennom sine avtaler ofte forpliktet seg til å gjennomføre selve varepåfyllingen, samt sikre ivaretagelsen av riktig tilstedeværelse av produktene i butikk. Da en gjennomsnittlig handlende eksponeres for under 1%* av varesortimentet ved en normal handlerunde, er det svært viktig at avtaler om god plassering og antall plasser varen(e) har i hyllen blir overholdt, og er også direkte avgjørende for salget. Hvor i hyllen varen er plassert, og antall hylleplasser produktet har, virker direkte inn på synligheten, og som nevnt salget. Ved at industrien har fulgt opp butikkene har man hatt kontroll på avtalt hylleplass, i tillegg har butikkene hatt reduserte lønnskostnader da de ikke har hatt behov for egne ressurser til å fylle på en rekke varer.

Slutten for salgsfremmere

På slutten av 90-tallet, begynnelsen av 2000-tallet var Ica den første kjeden som ikke lenger ønsket salgsfremmere i sine butikker. Etter noen år endret de delvis på dette fordi supermarkedene så både et behov og en fordel av å benytte seg av kompetansen, og arbeidskraften industrien stilte til rådighet. I løpet av de siste årene har alle kjeder i Norge valgt å overta all varepåfylling selv, og slik vi kjenner salgsfremming vil i praksis være borte fra i år av. Forskjellen i dag sammenlignet med ICA/Rimi sine endringer ved tusenårsskiftet er nok kjedenes økte andel av egne merkevarer. Man kan i den sammenheng stille seg spørsmålet om industrien indirekte betaler kjedene for å få mindre innflytelse og påvirkning i butikkhyllene. La oss håpe og tro at samarbeidsklimaet vil fungere slik at ikke kjedene med sin kontroll vil la seg friste til å forfordele egne merkevarer i butikk. Sett fra et miljøperspektiv kan man forstå at dette tilrettelegger for et grønt skifte da man unngår kjøring fra salgsfremmere mellom butikker.

Salgsfremmere er en yrkesgruppe som har stor kompetanse i butikkfaget, og har sikret effektiv varepåfylling og ivaretagelse av sin produktportefølje. Denne yrkesgruppen kan man nå, med noen unntak, erklære som død. Artikkelens overskrift er nok noe upresis, det er nok noe mer passende med Michel de Montaigne utsagn (1533–92) Le profit de l’un est le dommage de l’autre: den enes fordel er den annens skade. – dette sett fra en salgsfremmeres ståsted som i disse dager går en usikker arbeidshverdag i møte.

Kjedene ønsker fortsatt selgere velkommen til sine butikker, og man kan anta at de fortsatt ser en stor verdi i produkt og kategoriekspertisen de besitter, som de også kan overføre inn til butikkene. Selgeren kan bidra til lønnsomhet og vekst for begge parter, og vil fremover også være et av de viktigste instrumentet leverandørene fortsatt kan benytte for å ivareta sine produkter i størst mulig grad på et lokalt nivå.

 

*Kilde BigBlue&Company

 

Tilbudsdata er ny DLF Partner og tilbyr rapporter til DLF medlemmer

 

 

Tilbake til Tilbudsdata omtale

Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegg fra Tilbudsdata)

Tilbudsdata arkiverer hver uge tilbudsaviserne fra en lang række detailkæder i Norge og resten af Norden og registrerer alle detaljer om hver enkel kampagne.

Tilbudsdatas kunder kan via portalen tilbudsdata.no søge efter data og lave analyser af kampagnetryk fordelt på eks. kæder, mærker, kategorier eller leverandører

Mere end 200 kæder og leverandører i norden anvender i dag tilbudsdata til at følge op på deres kampagner

Tilbudsdatas kunder modtager løbende rapporter med nøgletal der viser udviklingen i markedet. Som led i partneraftalen udsender vi hermed 2 eksempler på sådanne rapporter til alle DLF medlemmer

Rapporter til DLF medlemmer

Eksempel 1 dækker hele 2017 og sammenlignes med tilsvarende perioder i 2016 og 2015

Du kan se detaljer om kæder og kategorier i medsendte – bemærk blandt andet følgende:

  • Antallet af sider er steget med 4,9% – særlig Norgesgruppen har øget
  • Antallet af kampagner på dagligvarer er steget med 9,8% og faldet med -2,6% på Nonfood
  • Der er en række store forskydninger på kategoriniveau

Eksempel 2 dækker 1. halvår 2018 og sammenlignes med tilsvarende perioder i 2017 og 2016

  • Antallet af sider er steget med 5,5%
  • Antallet af kampagner på dagligvarer er steget med 8,1% og faldet med -7,4% på Nonfood
  • Der er en række store forskydninger på kategoriniveau, bemærk at den store kategori Frukt og grønt øger med 17,5% og mejeri med 12,7%
  • Bemærk også at mængden af kampagner på PL/PB øger med hele 9,7%

 

Mer informasjon om Tilbudsdata

Tilbudsdata hjemmeside 

EUs personvernforordning (GDPR) blir norsk lov

 

GDPR – praktiske tips til hvordan du går frem for å nå fristen 

EUs personvernforordning blir norsk lov i 2018. Det betyr at vi i Norge får nye regler for personvern. Regelverket pålegger norske virksomheter nye plikter og gir personer som får sine personopplysninger registrert nye rettigheter.


Oppdatert 22. mai: Loven vil tre i kraft tidligst juli 2018. Les mer om dette hos Datatilsynet og Regjeringen.


DLF Partner Kvale Advokatfirma DA  ved partner Jens Christian Gjesti og advokatfullmektig Eirik Sandal har satt opp en liste med sine beste tips til hvordan du bør gå frem for å klare komme i mål innen fristen.

1. FORSTÅ HVORDAN DIN VIRKSOMHET BEHANDLER PERSONOPPLYSNINGER

Oversikt over hvilke personopplysninger du behandler, hva som gir deg lov til det og hva du bruker dem til er en forutsetning for å oppfylle kravene. Ta tak i dette i starten av prosjektet.

2. FINN UT HVA GDPR KREVER AV DEG I PRAKSIS

Finn ut hva de nye reglene krever at du gjør og hvordan, heller enn å bruke tid på å forstå de teoretiske kravene. På hjemmesiden til Datatilsynet finner du blant annet mye nyttig informasjon personvernerklæring, internkontroll, databehandleravtale og annen dokumentasjon du må få på plass.

3. IKKE VENT

Tiden er knapp, men du kan utrette mye hvis du jobber smart. Du kommer uansett bedre ut ved å gjøre litt heller enn ingenting så sett i gang nå hvis du ennå ikke har begynt på arbeidet.

4. PRIORITER Å LEVERE MEST MULIG HELLER ENN BEST MULIG

Kvantitet er faktisk bedre enn kvalitet så lenge du oppfyller minimumskravene.  Prøv å oppfylle så mange krav som mulig innen fristen i stedet for å kjøre deg fast i uløselige vurderinger av sletting i back-up, håndtering av ustrukturerte data eller kartlegging av systemer.

5. PLUKK DE LAVTHENGENDE FRUKTENE MED EN GANG

Noen tiltak er svært synlig, krever lite ressurser å gjøre noe med og gir stor effekt. Ikke utsett blant annet personvernerklæring og databehandleravtale til siste del av prosjektet. Plukk slike lavthengende frukter allerede nå.

 6. TILPASS PROSJEKTET TIL STØRRELSEN PÅ VIRKSOMHETEN

Det er viktig å legge en god plan for å komme i mål, men godt personvern i en mindre virksomhet krever ikke et kjempeprosjekt. Du kommer langt ved å trekke inn riktig ekspertise til rett tid og ved å gjøre ting i riktig rekkefølge.

7. TA PERSONVERNTESTEN

Kvale har lansert personverntesten – et verktøy som gir deg svar på hvordan du ligger an med tanke på de nye kravene. Den er gratis.

Kontaktinformasjon

partner Jens Christian Gjesti
Tlf.: 902 02 072

advokatfullmektig Eirik Sandal
Tlf.: 920 96 128