Oversikt over DLF Partnere

DLF Partner Schjødt: Fem gode råd om åpenhetsloven


(Innlegget er skrevet av Advokatfirma Schjødt)

Når den nye åpenhetsloven trer i kraft, noe som sannsynligvis skjer sommeren 2022, vil norske bedrifter av en viss størrelse få nye plikter til å gjennomføre og dokumentere aktsomhetsvurderinger som sikrer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Her får du fem gode råd om åpenhetsloven.

Forbered deg på loven

Forskriften til loven er ennå ikke klar. Dette betyr at det ikke er mulig å forutse alle konsekvenser av loven. Men allerede nå er det lurt å gjøre de første forberedelsene for å sikre at pliktene følger aktivt opp, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Det er tatt et bevisst valg fra lovgiverens side om at overtredelsen av loven ikke skal være straffesanksjonert. Men Forbrukertilsynet, som skal håndheve loven, kan reagere med både overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av reglene.

Vi tror slike reaksjoner er lite aktuelle i startfasen. Forbrukertilsynet vil få plikt til å veilede om hvordan loven skal praktiseres. I en innkjøringsperiode er det lite aktuelt å reagere med sanksjoner. Det er også viktig å huske på at kravene til aktsomhetsvurderinger er en mer begrenset forpliktelse enn retningslinjer som gjelder miljøkrav og motarbeidelse av bestikkelser og korrupsjon. De fleste bedrifter har allerede gode systemer på disse områdene.

Gode systemer

En fin tilleggsgevinst ved å være tidlig ute med å sikre etterlevelse av åpenhetsloven, er at gode systemer minsker risikoen for at bedriften eksponeres for foretaksstraff på alle disse områdene. En bedriften er etter straffeloven ansvarlig for alle som «handler på vegne av» foretaket, men gode rutiner vil alltid være viktig ved spørsmålet om foretaksstraff. Etter straffeloven § 27 skal det legges vekt på om bedriften ved retningslinjer, instruksjon, opplæring og kontroll kunne ha forebygget lovbruddet. Åpenhetsloven kan nettopp ha slik forebyggende effekt.

Hva kan så gjøres allerede nå?

Her er fem råd:

  1. Lag etiske regler
    Bedriften bør beslutte etiske regler (Code of Conduct) som stiller klart definerte krav til egen virksomhet og hva kunder, leverandører og andre kan forvente.
  2. Lag kjøreregler for leverandørene
    Det bør lages regler for leverandørforpliktelser (Supplier Code of Conduct) som dekker ikke bare forholdet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også miljøkrav og anti-korrupsjonsforpliktelser.
  3. Lag robuste forpliktelser i leverandørkontraktene
    Bedriften bør sørge for kontraktsregulering av leverandørenes forpliktelser. På den måten sikres at leverandørene er kontraktsrettslig forpliktet til å etterleve de kravene som stilles både etter loven og OECD-forpliktelsene.
  4. Lag gode oppfølgningsrutiner
    Det må lages gode rutiner. Reglene og retningslinjene må følges opp. Det er tiltakets reelle innhold som er avgjørende. Det holder ikke bare å ha fine retningslinjer på hjemmesiden, hvis de ikke følges i hverdagen.
  5. Lag gode innsynsrutiner
    Det er en viktig del av loven at «enhver» kan kreve innsyn i de vurderinger som er gjort. Men her settes det visse grenser. Bortsett fra ved grunnleggende menneskerettigheter, kan det gis avslag på informasjonskrav blant annet for å beskytte personlige forhold og drifts- og forretningshemmeligheter, eller der innsynskravene ikke er spesifisert eller vil være åpenbart urimelige.

Det følger direkte av forarbeidene at det er viktig at virksomhetene i oppstartsfasen får tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i hva loven krever og til å etablere gode rutiner. Vi vil følge opp med mer informasjon når forskriften til åpenhetsloven blir klar, noe som trolig skjer i løpet av første halvår 2022.


Les også:

Tidligere sak om Åpenhetsloven fra Schjødt


Hjemmeside

Les mer om DLF Partnerprogram her

DLF Partner Tjek: Gratis tilgang ut året


(Innlegget er skrevet at Tjek)

 

Særtilbud til medlemmer af DLF Norge

Insights by Tjek, der baserer sig på data fra Mattilbud og etilbudsavis præsenterede på DLF eForum – Høstens forhandlinger 8 ting du bør vurdere før du forhandler 2022-avtal:

  • Hva er utviklingen av det generelle kampanje presset
  • Prioriteten som gis til kategorierne
  • Hvilke prispunkter brukes i markedsledelsen
  • Bruke kategorien på forsiden
  • Hvilke produkttyper markedsføres mest
  • Hvordan fungerer hver leverandør
  • Privat etikett i kategorier
  • Hvilke kategorier, produkter og merker søker forbrukere oftest

Nu tilbyder Tjek alle medlemmer af DLF muligheden for at prøve Insights by Tjek gratis resten af 2021

Du får fuld adgang til data og kan derfor selv lave de analyser der svarer på de 8 ting.

Sådan bruger du tilbudet:

Send en mail med kontaktinformationer til: Head of Insights Claus Nykjær – email: [email protected]

Hvad modtager du:

  • Et brugernavn og password der er gyldigt frem til 31/12 2021
  • Link til en videoguide og en guide i pdf format
  • En guide til hvordan de 8 ting analyseres
  • Invitation til en række online workshops hvor mulighederne i værktøjet gennemgås

Aktuelle saker:

Tjek – ny DLF Partner

DLF Partner Too Good To Go: Gjør det lettere for matindustrien å selge overskuddsvarer

 

Om Too Good To Go

 Tilbake til oversikt DLF Partner

 


(Innlegget er skrevet av TGTG)

Gjør det lettere for matindustrien å selge overskuddsvarer

På ett år har antall industriaktører i matredder-appen Too Good To Go tredoblet seg. Nå ønsker de å gjøre det enda enklere for matindustrien å selge overskuddsvarer gjennom appen og etablerer flere hentepunkter.

Flere av DLFs medlemmer har allerede inngått samarbeid med Too Good To Go og deres løsninger. Det har vært en stor suksess og har bidratt til redusert matsvinn for den enkelte.

Løser logistikkutfordringer

Ann-Kristin Raknes Pfründer – foto Hanne Johansen

Nordpolen er første hentepunkt ut. Industriaktørene kan sende overskuddsvarer direkte dit, og de ansatte hos Nordpolen tar imot forbrukere som har kjøpt produkter gjennom appen og kommer for å hente disse. I tillegg gjør de alt klart og sørger blant annet for pakking.

– Dermed løser vi utfordringer med logistikk og ressursbruk for dem som ikke har egne utsalgssteder. Stadig flere produsenter og leverandører til dagligvare- og serveringsbransjen tar i bruk appen, med stor suksess, men de befinner seg ofte på fabrikker og hovedkontorer. Matreddingen har kanskje foregått på en parkeringsplass utenfor allfarvei. Det kan fungere godt hvis bedriften har ressurser til å håndtere dette, men det er også behov for sentralt beliggende hentepunkter og folk som kan håndtere pakking og utlevering, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go i Norge.

Støtter et meningsfullt tiltak

Ifølge Raknes Pfründer vil løsningen gjøre det enklere å benytte seg av Too Good To Go for industriaktører som ønsker å selge overskuddsvarene sine direkte til forbruker, uavhengig av om det er store eller små kvanta.

– Samtidig er Nordpolen og tilsvarende ressurssentre en kjempefin samarbeidspartner, siden de trenger flere oppdrag og jobber for å inkludere folk som kunne stått utenfor arbeidslivet, sier hun.

– Kombinasjonen av at man som bedrift gjør noe bra for miljøet, tjener penger på overskuddsvarene og får folk i jobb, gjør dette til en meningsfull satsing som vi er kjempeglad for å kunne tilby, sier hun videre, og forteller at bedriftene betaler en sum til ressurssentrene for å benytte seg av den nye løsningen.

Solgt over 30.000 flasker eplemost

Raknes Pfründer sier at det som startet som et pilotprosjekt på forsommeren, viste seg å gå over all forventning. 5396 poser med overskuddsvarer er blitt hentet hos Nordpolen Industrier de tre siste månedene, inkludert 3198 poser med til sammen 31.980 Ringi-flasker som egentlig skulle serveres til SAS-passasjerer.

– Det er helt rått. Synnøve Finden kjøleskapsgrøt er et annet eksempel – det har også gått unna. Folk bryr seg ikke om noen produksjonsfeil her og der, små eller ekstra store grønnsaker og sånt. De motiveres av å redde mat og gjøre en god deal. I tillegg er det mange som synes det er litt sjarmerende med noen skjønnhetsfeil, og det kan jo være positivt i et merkevareperspektiv, sier hun.

Too Good To Go hos Nordpolen Industrier- foto Jon Wang

Nordpolen: – Gir mestringsfølelse

Aina Berge, daglig leder Nordpolen Industrier – foto Øyvind Markussen

Aina Berge, daglig leder i Nordpolen Industrier, er godt fornøyd med samarbeidet.

– Dette gir oss nye, spennende arbeidsoppgaver. Vi lærer masse om kundekontakt og salg og blir tryggere på digitale verktøy, noe som gir en sterk mestringsfølelse. Vi får også vist oss frem i lokalmiljøet vårt. Generelt mener vi at mennesker med en utviklingshemming bør ha en synligere plass i arbeidslivet og samfunnet vårt, og det bidrar dette samarbeidet til, sier hun.

– Noe av det hyggeligste er alle kundene vi møter. Det er mange som slår av en prat. Og så er vi jo med på å redde miljøet litt. Det at tusenvis av Too Good To Go-poser er hentet hos oss på så kort tid, er helt vanvittig, sier Berge.

Fem år i Norge

Matredder-appen har rukket å bli fem år i Norge og knytter bedrifter med mat til overs sammen med forbrukere som vil kjøpe maten til rabattert pris. Appen er blitt et populært verktøy for alt fra dagligvarebutikker til matprodusenter som jobber for å redusere matsvinnet sitt. Sammen med forbrukere som legger ut på matredder-tokt har de norske aktørene reddet 5,8 millioner poser med overskuddsvarer siden oppstart. 1,5 millioner nordmenn har tatt i bruk appen.


Hva kan DLFs medlemsbedrifter gjøre?

DLFs medlemsbedrifter er velkomne til å ta kontakt med Too Good To Go for å se hva de sammen kan gjøre for å redusere matsvinn for bedriften, og sammen bidra til at Norge halverer matsvinnet sitt innen 2030.

Ta kontakt med Veronika Hoff, Key Account Manager i Too Good To Go Norge, [email protected], 913 87 939


Tidligere innlegg fra Too Good To Go

TGTG – Skaper stort engasjement gjennom å selge overskuddsmat


Mer informasjon om Too Good To Go

Hjemmeside 

DLF Partner Schjødt: Åpenhetsloven

 


(Innlegget er skrevet av Advokatfirma Schjødt)

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ble vedtatt av Stortinget 18. juni 2021. Loven trer i kraft til den tid Kongen bestemmer. Loven er en konsekvens av Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder og utvalgets forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger.

Vi  kommer tilbake med ny oppdatering utover høsten når det er avklart om når loven trer i kraft.

Lovens skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheten negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Loven gjelder for større virksomheter som tilbyr varer eller tjenester i eller utenfor Norge, både Norske og utenlandske virksomheter, forutsatt at virksomheten møter to av følgende kriterier: (i) omsetning høyere enn NNOK 70 (ii) balansesum høyere enn MNOK 35 og (iii) et gjennomsnitt antall ansatte i regnskapsåret over 50 årsverk.

Aktsomhetsvurdering

De sentrale grepene som er tatt i loven er pålegg til de foretak som er omfattet av loven om plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette omfatter plikt til kartlegging og vurdering av negative konsekvenser, vurdering og implementering av tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser, løpende overvåkning, kommunikasjon med berørte interesser og plikt til gjenoppretting og erstatning der det kreves. Virksomheten skal offentligjøre en redegjørelse for sin aktsomhetsvurdering.   Denne   skal   gjøres   tilgjengelig på foretakets nettside, og inngå i redegjørelse etter regnskapsloven § 3-3 bokstav c.

Et helt nytt grep er at enhver har ved skriftlig henvendelse rett på informasjon fra virksomheten om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Det kan påregnes at det vil være svært følbare reaksjoner.

Påbudslov

Åpenhetsloven er en påbudslov med sanksjoner i form av gebyrer dersom virksomheten ikke oppfyller kravene i loven. Den har ingen direkte forbud med handel, for eksempel med leverandører som bryter menneskerettigheter m.m. Regler om fastsetting av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er foreløpig ikke laget. Både selskapet og fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr.

En potensielt langt større konsekvens av loven, som ikke er drøftet i forarbeidene, er at virksomheter med undersøkelsesplikt vil og skal tilegne seg kjennskap til aktiviteter i hele leverandørkjeden. Dette medfører at veien er kort til at andre myndigheter enn forbrukertilsynet eller markedsrådet kan få grunnlag for å konstatere strafferettslig skyld og medvirkningsansvar relatert til en rekke ulike krenkelser, herunder tvangsarbeid. Indirekte innfører loven en ny æra som vanskeliggjør et forsvar basert på manglende subjektiv skyld.

Tiltak for å oppfylle kravene

Virksomheter som er omfattet av loven må iverksette tiltak for å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger og planer for tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser, samt for offentliggjøring av iverksatte tiltak.

Dette krever:

Erklæring om åpenhet og åpenhets-policy

Compliance management system som omfatter:

(i) Rutiner for aktsomhetsvurderinger

(ii) Kartlegging av potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsvilkår, herunder løpende oppfølgning

(iii) Et system for reaksjon mot identifiserte krenkelser

(iv) Et system for markedskommunikasjon om tiltak

 


 

Saken ble publisert første gang 20. august 2021.

Schjødt hjemmeside

Les mer om DLF Partnerprogram her

Webinar: Hvordan lykkes med målrettet digital markedsføring?


Hvordan lykkes med målrettet digital markedsføring?

DLF Partner Kvale Advokatfirma inviterer DLF medlemmer til gratis webinar

fredag 27. august 2021 kl. 13:00 – 13:45

Meld deg på her!


Målrettet markedsføring kan være svært effektivt. Samtidig stiller lovverket mange krav til deg som markedsfører. Det er lett å snuble.

KVALE forteller deg det du trenger å vite om GDPR og markedsføringsloven, slik at du på lovlig måte kan drive markedsføring basert på blant annet kundenes interesser.

Webinaret gir deg praktiske råd og tips om hvordan du:

  • lovlig behandler personopplysninger til markedsføringsformål.
  • lovlig driver direkte markedsføring.
  • gir kundene den informasjonen de har krav på.
  • skriver gode og gyldige samtykketekster.

Det er ingen deltakeravgift!


Kvale hjemmeside

 

DLF Partner Tjek: 10 kroner er det mest brukte prispunktet i tilbudsavisene + Webinar om tilbudsaviser 3.juni


(Innlegget er skrevet at Tjek)

Webinar – status for tilbudsaviser i Norge

Insights by Tjek inviterer til webinar om utviklingen av dagligvarekjedenes tilbudsaviser. Tjek står  bak de populære appene Mattilbud og eTilbudsavis.

På webinaret kan du høre mer om:

  • Trend i antall publikasjoner, sider og tilbud
  • Fordeling på kategorier
  • Mest brukte prispoeng
  • Private etiketter i tilbudsavisene
  • Valgte kategoritilfeller

Webinaret vil bli avholdt tirsdag 25. mai kl 9:00 til 9:30 og torsdag 3. juni kl 14:00 til 14:30

Hvis du vil delta, send en mail til [email protected] – og du vil motta en invitasjon


10 kroner er det mest brukte prispunktet i tilbudsavisene

Basert på en gjennomgang av 762 publikasjoner distribuert av de norske dagligvarekjedene på Mattilbud/eTilbudsavis i 2020, har vi funnet de mest brukte prispoengene.

De 762 publikasjonene inneholdt 6 739 sider med 43 117 forskjellige tilbud.

Det mest brukte prispunktet var NOK 10, som faktisk utgjorde 13,5% av alle tilbud – det er mer enn en av åtte.

De 10 mest brukte prispoengene utgjorde 44% av alle tilbud.

Selvfølgelig er det store svigninger på kategorinivå – for eksempel er 99 kroner den mest populære i kjøttkategorien.

Trenden fortsetter i 2021 – i perioden uke 1-17 har andelen av de 10 mest brukte prispoengene vokst til 49%.

 


Corona betydde endringer i kjedemarkedsføring i 2020

Norske forbrukere fikk færre gode tilbud i 2020 enn året før. Samlet sett publiserte kjedene omtrent samme antall (762) som året før (773) på Mattilbud. Men volumet av avtaler gikk ned med nesten 20% i samme periode. I tillegg til noen endringer på tvers av kjedene, skyldes utviklingen først og fremst at tilbudsmengden i perioden 11-22 var betydelig lavere enn året før, noe som tilsvarer perioden for den første Corona-nedstengningen.

Digital avislesing tok også av i 2020. Mattilbud/eTilbudsavis hadde en vekst på 20 prosent i antall publikasjoner som ble lest sammenlignet med 2019, tilsvarende nesten 120 millioner lesninger.


Aktuelle saker:

Tjek – ny DLF Partner

RetailBlue: 2021 – Hva nå?


(Innlegget er skrevet av RetailBlue)

Innsikt

Gjennom et år hvor dagligvarebransjen har hatt en historisk salgsutvikling, og hvor vi har en bakenforliggende forklaring som ikke har vært ønsket, så skal vi snart tilbake til det normale – eller kanskje det nye normale?

Serveringsmarkedet vil ta tilbake volum og grensehandel vil komme tilbake.

Gjennom unntaksåret vi har opplevd har også hele verdikjeden lært seg nye måter å arbeide på – og gjort seg erfaringer ut fra disse. Uttalelser fra kjeder og butikker spriker fra:

  • Vi ser med glede frem til å nyttiggjøre oss selgernes kompetanse og bidrag igjen.
  • Vi vil begrense besøk fra «tidstyvene».

Begge utsagn understreker hvor viktig det er at selgerbesøkene gir verdi – og at dette kan vises gjennom resultater.

Samtidig synliggjør utsagnene usikkerheten om fremtidige rammebetingelser for besøk og innhold i disse. Da er det viktig at leverandørene også tar med seg sine erfaringer fra siste år og optimaliserer sin ressursbruk ut fra dette.

  • Hva skal være prioritert tidsbruk for egne ressurser?
  • Hvor ønsker man fleksibiliteten som innkjøpte tjenester kan gi?

Vi kan hjelpe

RetailBlue diskuterer gjerne mulige løsninger for en regelmessig måling av sortiment i hyllen, labels, varetrykk, gjennomføring av kampanjer og alt annet som kan registreres i butikk. Og en ting er helt sikkert, butikker må gi leverandører tilgang til å måle avtalte gjenytelser til sine markedsinvesteringer.

Dokumentasjon

2020 ga oss også Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Der finner vi blant annet:

§6 Skriftlighet og klarhet.
Avtaler skal inngås skriftlig og klart beskrive hvilke ytelser partene er forpliktet til å levere. En part kan ikke ensidig endre avtalen

I lovbestemmelsen ligger et krav om at avtalene er klare på hva som er betaling for en tjeneste (JM) og hva som er kontantoverføring eller rabatt

Presiseringen i loven som bidrar til at partene må beskrive JM-tiltak bedre i sammenheng med prinsippet om proporsjonalitet mellom ytelsen og motytelsen gjør at mange leverandører vil være opptatt av at de rent faktisk mottar en tjeneste fra kjeden. En dokumentasjon fra 3. part vil være verdifull i en slik sammenheng.

Flere dagligvareleverandører må også redegjøre for sine nettopriser til Konkurransetilsynet. I den sammenheng kan en leverandør bli eksponert for å måtte redegjøre for hvorfor han differensierer sine vilkår til kjedene. I den sammenheng er det viktig å dokumentere at man faktisk får utført en markedsføringstjeneste for de JM-beløp man betaler.

RetailBlue tilbyr denne type dokumentasjon.

RetailBlue – Vi ser det som det er.

 


Les mer om oss og våre tjenester her

Last ned en kortfattet oppsummering av RetailBlue sine tjenester.

Følg oss på LinkedIn

Kvale Advokatfirma inviterer til Webinar: Fokus på dagligvaremarkedet


Maksimalpriser, EMV, og annet matnyttig om bl.a. konkurransereglene i dagligvaremarkedet

DLF Partner Kvale Advokatfirma inviterer våre medlemmer til et tettpakket og praktisk rettet webinar om aktuelle problemstillinger innen dagligvare,

tirsdag 13. april 2021 kl. 11:30 – 13:00

Gjesteforelesere er Sigurd Birkeland leder for Prosjekt Dagligvare i Konkurransetilsynet og konsernadvokat Ingvild Erdal i TINE SA.

Sammen gjennomgår de aktuelle problemstillinger som bl.a. bruk av maksimalpriser, forholdet mellom EMV og hhv. ulovlig informasjonsutveksling og etterlikning, og prisdiskriminering i lys av Stortingets behandling av stortingsmeldingen m.m. De utvalgte temaene streifer innom konkurranserett, markedsrett og lov om god handelsskikk.

Det settes av tid til diskusjon og spørsmål underveis. Ingen deltakeravgift.

Agenda:

  • Maksimalpriser, Sigurd Birkeland, leder prosjekt Dagligvare i KT
  • EMV og informasjonsutveksling, Kristin Hjelmaas Valla og Sindre Svendsen, Kvale
  • EMV og etterlikninger, Marie Vaale-Hallberg (Kvale) og Ingvil Erdal (TINE SA)
  • Prisdiskriminering i lys av Stortingets behandling av stortingsmeldingen (“Dagligvare – kampen om kundene“) – hva nå?, Kristin Hjelmaas Valla og Sindre Svendsen.
  • Lov om god handelsskikk – aktuelle problemstillinger og status, Trygve Norum og Fredrik Bergsjø, Kvale

Kvale hjemmeside

 

DLF Partner NielsenIQ – Salgsutviklingen i norsk dagligvarehandel i 2020

 

Tilbake til NielsenIQ

Tilbake til oversikt DLF Partner


(Innlegget er skrevet av NielsenIQ)

NielsenIQ presenterte forrige uke salgsutviklingen i norsk dagligvarehandel i 2020. Etter mange år med marginal vekst leverte butikkene til NorgesGruppen, COOP, REMA 1000 og Bunnpris en samlet markedsvekst på 17,1%. Det tilsvarer en kronevekst ca. 30,5 Mrd. NOK eks. Mva. Pandemien påvirket i stor grad hvor, når og hvordan vi handlet. Reiserestriksjoner, stengte serveringssteder, norgesferie, hjemmekontor, stengte skoler og barnehager har hatt stor innvirkning på utviklingen.

Den sterkeste veksten var i de befolkningstette og grensenære områdene, og butikker tett opp til den svenske grensen opplevde den sterkeste veksten. I Viken fylke økte omsetningen hele 26,6 %, mens fylker lenger fra grensen hadde en langt svakere vekst. Den svakeste veksten var i Møre og Romsdal, og Vestland. En vekst på hhv. 10,1 % og 12 %.

På varegruppenivå ga bortfallet av grensehandel og reduksjon i taxfreesalget store utslag. Det var de avgift tunge varegruppene som økte mest, og ingen økte raskere enn Tobakk. En vekst på hele 42,8 % for hele landet samlet. Tobakk etterfølges av Drikkevarer og Sjokolade og sukkervarer som vokser hhv. 22,2 % og 18,6 %. Den laveste veksten er i kategoriene hvor dagligvarekjedene er særlig utsatt for bransjeglidning, slik som Dyremat, Vaske og husholdningsprodukter og Personlig pleie.

Hva kan vi forvente oss av 2021?

Uansett om situasjonen endrer seg og restriksjonene gradvis blir borte, vil vi se en vedvarende endring i forbrukernes atferd. Endringene vil påvirke kategoriene ulikt, og noen vil kun være kortvarige:

  • Flere vil ha hjemmekontor noe som påvirker butikkvalg og gir høyere hjemmekonsum
  • Flere nordmenn vil ha en lavere handlefrekvens, og det vil betyr at de i økende grad etterspør varer med lengre holdbarhet og/eller større forpakninger
  • Flere har oppdaget lokalbutikken og selv når muligheten til grensehandel kommer tilbake, vil de legge igjen mer i lokalbutikken
  • Flere vil være helt eller delvis arbeidsledige og det er dermed naturlig å tenke deg en økende etterspørsel etter rimelige produkter. Samtidig vil det være en stor kjøpesterk gruppe med trygge jobber som vil etterspørre mer eksklusive produkter. Det kan dermed tenkes en økende differensiering innen en og samme produktgruppe.
Kontaktinformasjon:

Hege Witsø-Bjølmer |  [email protected]| tlf. 905 06 148
Gunnar Portvik | [email protected] | tlf. 905 06 348

NielsenIQ pressemelding Dagligvarerapporten 2021

TGTG – Skaper stort engasjement gjennom å selge overskuddsmat

 

Tilbake til Too Good To Go   Tilbake til oversikt DLF Partner

 


 Too Good To Go hjelper bedrifter til å se forretningspotensialet i svinnet sitt. Det er et positivt bærekrafttiltak, samtidig som samarbeidspartnere både tjener og sparer penger ved å ta i bruk appen. Ikke minst er det en måte å fri til forbrukerne på. De får god overskuddsmat til en bra pris, men spenningsfaktoren er også et viktig aspekt her for forbrukeren.

Too Good To Go så dagens lys i København i 2015, kom til Norge i 2016, og finnes nå i femten land.

Best kjent er de for Too Good To Go-appen, noe som har gjort selskapet til verdens største, nettbaserte markedsplass for overskuddsmat. Hele konseptet går ut på å knytte bedrifter med mat til overs sammen med forbrukere som har lyst til å kjøpe maten til rabattert pris.

 I Norge samarbeider de med 2400 aktører i matbransjen som legger ut såkalte forundringsposer med overskuddsvarer. Folk gjør et kjøp i appen og henter deretter posene.

Økonomisk oppside

Bendik Walderhaug, salgssjef i Too Good To Go Norge beskriver det som en vinn-vinn-vinn-situasjon. For miljøet, bedriftene og forbrukere.

Bendik Walderhaug, salgssjef i Too Good To Go Norge.

– Som butikk, serveringssted eller produsent reduserer du svinnet ditt og tjener penger på varer du kanskje ellers ville kastet. Overskuddsvarene får rett og slett et nytt liv, utenfor den tradisjonelle verdikjeden. Videre sparer du utgifter til avfallshåndtering og destruering av varer. Her snakker vi potensielt om ganske store summer, sier han.

– Det er også en måte å bidra til den felles klimadugnaden på, og vise at man bryr seg. Norge skal tross alt halvere matsvinnet sitt innen 2030, forteller Walderhaug.

Ettersom man henvender seg direkte til forbrukermarkedet, er det ingen krav til restholdbarhet på maten som frontes.

Og varene får ben å gå på. Siden oppstart er det blitt «reddet» nesten 4 millioner poser med mat på landsbasis. 1,2 millioner nordmenn har lastet ned Too Good To Go på mobilen, dratt ut på matreddertokt og delt bilder av sine kupp.

30.000 poser med mat «reddet» hos Nortura

Nortura er én av samarbeidspartnerne som har tilgjengeliggjort mye mat gjennom appen. Hittil i år er det hentet over 30.000 poser med kjøttprodukter som pålegg, pølser og kyllingfilét hos produksjonsanleggene deres i Sarpsborg og Tønsberg.

Foto: Too Good To Go

– Da restauranter og hoteller stengte ned som følge av koronakrisen, satt Nortura med flere tonn kjøtt som skulle vært solgt til proffmarkedet. Én av løsningene var å selge unna varer gjennom appen, og det har vært en kjempesuksess. I tillegg legges det ut en rekke datovarer gjennom hele året, sier Walderhaug, og understreker at Too Good To Gos samarbeidspartnere kun formidler varer når de har noe til overs, og at det ikke spiller noen rolle om det er mye eller lite.

Vlora Ibishi fra medlemsbutikken hos Nortura Sarpsborg forteller at de har solgt over 20.000 poser med mat så langt i år.

– Varene blir revet bort med én gang vi legger dem ut. Det er jo litt stas dette med forundringsposer og at man får god mat for rundt én tredjedel av fullpris. Vi slipper å kaste mat, samtidig som vi får inntjening og tettere bånd til folk, sier hun.

– Nå som svenskehandelen har fått en knekk og det er usikre tider, er tilbudet kanskje ekstra aktuelt. Økonomi er viktig for mange i området, og det er hyggelig å kunne bidra med rabatterte varer, sier hun.

Konkurransefortrinn

Walderhaug mener at det å blåse liv i overskuddsmat på denne måten også er et konkurransefortrinn.

Foto: Too Good To Go

– Bedriftene som er med får ikke bare en app, men også et spennende konsept og et omdømmeverktøy – og nye kunder. Folk liker overraskelseselementet ved at man ikke helt vet hva man får oppi posene. Dette er noe av det mest unike ved tjenesten vår. Vi vil at det skal være litt gøy å legge ut på matrednings-aksjon. Hvis bedrifter skal lykkes med bærekraftarbeidet sitt, og hvis vi skal nå de nasjonale utslippsmålene, tror jeg det er helt essensielt å skape engasjement, sier han.

– Man trenger et hentested og en profil i appen, og resten ordner lokalmiljøet, avslutter han.

Hva kan DLFs medlemsbedrifter gjøre?

DLFs medlemsbedrifter er velkommen til å ta kontakt med TGTG for å se hva de sammen kan gjøre for å redusere matsvinn for bedriften, og sammen bidra til at Norge halverer matsvinnet sitt innen 2030 .

Ta kontakt med Bendik Walderhaug, salgssjef i Too Good To Go Norge, [email protected], tlf. 971 01 103

 

Innlegget er skrevet av Too Good To Go

Mer informasjon om Too Good To Go

Hjemmeside