Forbrukerøkonom: Dagligvaremarkedet i endring

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 er blant de mest profilerte forbrukertalspersonene i landet, bl a gjennom sine 17 år som viktig del av TV-serien «Luksusfellen».

Vi har bedt Magne reflektere over sine inntrykk av dagligvarebransjen, og hans første tanke er om og hvordan dagens unge eventuelt vi endre kjøpemønstrene innenfor dagligvareområdet. – Gjennom mange samtaler og observasjoner opplever jeg at unge mennesker, spesielt i mer urbane strøk, i økende grad ønsker lettvinte løsninger – der måltider, og kanskje spesielt middager, er take-away eller inntas på serveringssteder. Fra en annen innfallsvinkel: Unge mennesker bruker stadig mindre tid på å lage egne måltider.

I et lengre perspektiv kan dette bety store endringer for bransjen, fordi unge vil handle andre varer i butikken enn de som er eldre, og vil bruke mindre penger i butikken fordi de bruker mer penger på enklere løsninger.

Magne observerer også at mange eksempler på bransjeglidninger, og at høye renter og dyrtid antagelig påvirker dette bildet mer enn før. – Brus, øl, søtsaker, snacks og brødvarer. Og nødvendighetsartikler til alt av egenpleie, rengjøring, stearinlys og lyspærer. Vi ser at stadig flere kjeder, som utfordrer den tradisjonelle dagligvarebutikken, dukker opp der folk er og bor – og det må utvilsomt bety at kaken deles i stadig flere deler.

– Jeg tror mye er i en endring, lit under radaren for de fleste, der det skal bli spennende å se hvordan både kanaler, varekategorier og priser vil bli påvirket. Et viktig spørsmålstegn er her hvordan hjemlevering vil utvikle seg.

Vi spør Magne om erfaringene fra Luksusfellen er historiene om særtilfellene, eller om de også ser trender.

– For det første ser vi at mange sliter, og mye drar i samme retning. Det brukes unødvendig mye penger på forbruk, mat og reiser. Nå bruker de fleste generelt sett mer penger på mat enn før, noe store forbrukergrupper evner å bære. Samtidig ser vi at andre grupper, som unge, lavlønte, aleneforeldre og småbarnsfamilier, bruker mye av sine ressurser på mat og dagligvarer, og må kutte ned på andre utgifter. Eller de tyr til dyre kredittløsninger, slik vi ser i Luksusfellen.

Magne konstaterer at det store bildet er forholdsvis enkelt, der mat og bolig med følgekostnader, er det grunnleggende som alle må ha.

– Utfordringen for mange er hvordan de prioriterer ressursbruken i det øvrige dagliglivet, og ikke minst hva som skal velges bort.

Han minner om at innspillene de har gitt i Luksusfellen gjennom årene faktisk nå blir løftet opp som «nye», eksempelvis at alle bør sette opp budsjetter, at alle varer i dagligvarehyllene kan prissammenlignes gjennom kilo- eller enhetspris og at det i de fleste varegrupper og perioder finnes tilbudsvarer, eksempelvis gjennom noen av EMV-produktene.

– Dagligvarebransjen er spennende å følge for de fleste – også forbrukerøkonomer – ikke minst fordi det er butikker og tjenester vi bruker oftere enn noe annet. Og fordi vi bruker en stor del av økonomien vår her.

Magne understreker at diskusjonene om priser og markedsmekanismer er komplekse. Det er komplekst for både forbrukere og politikere å se det store bildet.

– Selvsagt ønsker vi som forbrukere økt konkurranse og lavere priser, men samtidig er vi opptatt av å ha tilgang på varene vi kjenner. Lidl klarte ikke å slå hull på norske forbrukervaner. Zalo, Grandiosa og alle andre vanevarer må være der.