Hva tenker politikerne?
Mye av arbeidet med næringspolitikk knyttes til aktiv dialog før politikerne vedtar nye lover og andre styringsmidler. Vi har snakket med to politikere som er aktive i næringsdebatten, og spurt hvordan de ser på de store spørsmålene knyttet til dagligvarebransjen.
Heidi Nordby Lunde, Høyre
1. Hvordan jobber du og ditt parti med saker knyttet til dagligvarebransjen?
Generelt kan vi som representanter velge å engasjere oss i et bredt spekter av saker, men er fordelt på 12 komiteer som vil utgjøre hovedvekten av selve stortingsarbeidet. Hovedsakelig håndteres saker knyttet til dagligvarebransjen av næringskomiteen, der våre representanter har fordelt områder seg imellom og en står som hovedansvarlig for å følge opp saker knyttet til sitt område. Vi snakker jo sammen og diskuterer saker i gruppemøter, i tillegg til at alle representantene er ute på bedriftsbesøk lokalt og regionalt for å få innsikt og innspill. Tipper de andre partiene har relativ lik arbeidsmetode.
2. Hvor ser du de største politiske utfordringene knyttet til bransjeområdet?
Konkurranse og konsentrasjon er ofte de utfordringene som går igjen når det gjelder dagligvarebransjen. Det kan være av og til litt krevende, fordi det er jo noen forhold som er utenfor bransjen, men har stor betydning for nettopp dette. Da tenker jeg særlig på muligheten for produktsortiment gjennom import, landbrukspolitikken, åpningstider og nye handlemønstre. Men Høyre har foreslått flere tiltak som adresserer mange av utfordringene, fra at Konkurransetilsynet skal ha nødvendige verktøy for å håndheve konkurranseloven til justeringer av importvernet, gjennomgang av tolltariffer for å øke fleksibiliteten for tilberedte næringsmidler og gjennomgang av innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.
3. Ser du behov for politisk styrte endringer i bransjen de neste årene – i så fall hvilke?
Hva kan man si – «all of the above»? Så er det greit å huske at dagligvarebransjen ikke er èn bransje med et enhetlig ønske om regulering. Det finnes betydelige interessemotsetninger, som også kan stå i kontrast med forbrukerinteresser. Da Høyre myket opp åpningstidene i dagligvare på åttitallet skjedde det med betydelig motstand fra bransjen. Men jeg er en av de som mener dette har vært et viktig likestillingsgrep, som gjorde at det ble enklere for kvinner å delta i arbeidslivet ettersom ikke butikken stengte før de rakk å komme hjem fra jobb. Det var nok ikke det Willoch-regjeringen først og fremst hadde i tankene, men for meg som vokste opp med skilte foreldre og en mor som måtte løpe fra jobb klokken fire for å rekke butikken før klokken fem, så har det hatt betydning.
Små endringer kan ha stor betydning for hvordan samfunnet innretter seg, derfor skal vi bruke politiske inngrep med nennsomhet. Dersom bransjen og markedet ikke virker godt, kan det være reguleringene det er noe feil med, ikke bransjen i seg selv.
Wilfred Nordlund, Senterpartiet
1. Hvordan jobber du og ditt parti med saker knyttet til dagligvarebransjen?
Vi er selvsagt opptatt av hvordan vi kan bruke samspillet mellom de to regjeringspartiene, på Stortinget og i regjeringen, for å løse utfordringer på området. Resultatet av dette arbeidet ser vi bl a i 10-punktsplanen til Vestre – som vil bli fulgt opp av ny Næringsminister.
Det viktigste fokuset er selvsagt å legge et rammeverk som sikrer sunn og god konkurranse, og jeg presiserer da at målet ikke er «hard konkurranse» – men en konkurranse som er til beste for alle parter – både i bransjen og hos forbrukerne.
Dette er også et bransjeområde der vi stadig høster ny kunnskap, der innsikt i markedsandeler og kategoriutvikling – og alt som tilligger både Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet – er viktige innsatsfaktorer. Det er viktig å minne om at dette er et marked som omsetter for 200 milliarder kroner i året – og da er det viktig å ta de riktige skrittene. For enkle løsninger, kan skape nye problemer – og det er ikke noe noen ønsker.
2. Hvor ser du de største politiske utfordringene knyttet til bransjeområdet?
Her er det mange saker vi kunne satt søkelys på. Jeg har allerede nevnt sunn og god konkurranse, og her er den kommende forskriften viktig. Jeg hører jo man snakker om «rabatten som følger varen» – og denne diskursen er viktig.
Det andre området er i og for seg enkelt «rent beslutningsmessig», men må også vurderes grundig – og det er knyttet til åpningstider, søndagsåpent osv, og alle sider av konsekvenser og muligheter. Vi forbrukere er ikke skapt for å gjøre raske endringer, og nærhet og tendenser til overetablering er en utfordring som tilhører samme bilde.
Et siste område jeg kort kan peke på et hele diskusjonen om EMV og vertikal integrasjon. Her er det store politiske diskusjoner, som vi må forsøke å lande på en god måte.
3. Ser du behov for politisk styrte endringer i bransjen de neste årene – i så fall hvilke?
Det knytter seg jo mye til de sakene jeg allerede har nevnt, der målet hele tiden er den sunne konkurransen – der både leverandører og kjeder får sunne rammevilkår, og at forbrukerne får tilgang til relevante produkter til riktige priser.
Dette er jo direkte knyttet til noe vi har brukt mye tid på, nemlig å skape grunnlag for sunn konkurranse også inn forhandlingene mellom leverandører og kjeder. Her må det være reell konkurranse, der kjedemakten ikke må bli for sterk. Her ligger det fremdeles flere uløste utfordringer.
Jeg ser også at vi skal jobbe mer med EMV – og vi må bruke Konkurranseloven og Lov om god handelsskikk som verktøy. Her tror vi ellers at handelsskikkloven relativt snart vil måtte endres og forsterkes på viktige punkter.
Så skal vi selvsagt fortsette den prinsipielle diskusjonen om åpningstider og tilgang.
Til slutt har jeg lyst til å følge opp noe som var tema i Stortingsmelding nr 11 – knyttet til lokalmatproduksjon. Her må vi klare å få inn mer lokal mat i dagligvarehyllene, både som et forbrukergode – men også som del av arbeidet med selvforsyning og matberedskap i årene fremover. Og her kan vi også ta med fokuset industrien, kjedene og staten bør ha på kornberedskap.