Matsvinn i bransjen har blitt redusert og er i rute mot målet

Matbransjen i rute med å nå reduksjonsmålet innen 2020
– Ny kartleggingsrapport om matsvinn fra Matvett

Kilde: Pressemelding fra Matvett.

Det totale matsvinnet i matbransjen ble redusert med 17 % målt i kg per innbygger fra 2010 til 2015, og trenden fortsetter. Fra 2015 til 2016 er reduksjonen på ytterligere 4 %. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil målet om 15 % total reduksjon innen 2020, som er et av delmålene i «Bransjeavtalen om redusert matsvinn», være godt innenfor rekkevidde.

Reduksjon på 4500 tonn i forhold til 2015

I 2016 ble det kastet 133 165 tonn mat fra matindustri, grossist og dagligvare i Norge. Dette tilsvarer en reduksjon på 4 500 tonn eller 3 % sammenliknet med 2015.

Målt i kg per innbygger tilsvarer dette en reduksjon på 1,1 kg eller 4 % (måltallet for Bransjeavtalen og FNs bærekraftmål). Fordelingen av matsvinnet i matbransjen er fordelt på matindustri (57 %), grossist (2 %) og dagligvarehandel (40 %).

Reduksjon i grossistleddet og dagligvarehandelen

Matindustrien opplevde en liten økning i matsvinnet på tre prosent, mens for grossistleddet og dagligvarehandelen ble matsvinnet redusert med henholdsvis 2 og 11 % fra 2015 til 2016.

Økningen i mengde matsvinn fra matindustrien skyldes delvis økt produksjon (6 % viser tall fra SSB), økt kompleksitet i vareutvalget og endringer i logistikksystemet. Matsvinn som følge av økt kompleksitet i vareutvalg på ferske varer er en utfordring som matindustri og dagligvarehandel i større grad må samarbeide om å løse.

Reduksjon i økonomisk tap

Fra 2015 til 2016 har det økonomiske tapet knyttet til matsvinn i matbransjen blitt redusert fra 7,5 mrd NOK til 7,4 mrd NOK, hvilket tilsvarer en reduksjon på ca. 5 %. Samtidig utgjorde den totale klimabelastningen knyttet til matsvinn i matbransjen 412 300 tonn CO2. Dette tilsvarer en økning fra 2015 på 1 %. Økt klimafotavtrykk skyldes hovedsakelig en større andel matsvinnet på kjøttprodukter.

Bakervarer, rester fra middag/tallerken og frukt og grønnsaker

Tre varegrupper som utpeker seg med tanke på omfang, i både forbrukerundersøkelsene og detaljanalysene for de ulike leddene i matbransjen.

«Dette er varegrupper som er særlig store i husholdningsleddet, og mye av dette matsvinnet kan forebygges gjennom økt kunnskap om holdbarhet, oppbevaring og bedre planlegging. Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad en mer systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet i alle kjedene, og det er positivt å se at reduksjon er for relativt dyre og klimaintensive produkter, som for eksempel ferskt kjøtt og kjøttpølser» sier forsker Aina Stensgård i Østfoldforskning.

– Samarbeid og frivillige avtaler fører til gode resultater

«Mange ledende matindustribedrifter og alle dagligvarekjedene tilsluttet seg målene i Bransjeavtalen om redusert matsvinn i september i fjor, og resultatene viser seg allerede. Flere har satt seg reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen, og en matsvinnreduksjon på 4 % for matbransjen fra 2015-2016, viser at samarbeid og frivillige avtaler fører til gode resultater» sier Anne-Grete Haugen i Matvett.

Forbrukerne har blitt mer bevisst

Forbrukerundersøkelsen fra 2017 viser at forbrukerne oppgir å ha blitt mer bevisst sin egen matkasting det siste året og oppmerksomme på matsvinn som et samfunnsproblem. Samtidig er fremdeles de to viktigste årsakene man oppgir til matkasting at maten er glemt i skapet og at produktet har passert holdbarhetsdato.