DLF Partner Schjødt: Åpenhetsloven
(Innlegget er skrevet av Advokatfirma Schjødt)
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ble vedtatt av Stortinget 18. juni 2021. Loven trer i kraft til den tid Kongen bestemmer. Loven er en konsekvens av Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder og utvalgets forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger.
Vi kommer tilbake med ny oppdatering utover høsten når det er avklart om når loven trer i kraft.
Lovens skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheten negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven gjelder for større virksomheter som tilbyr varer eller tjenester i eller utenfor Norge, både Norske og utenlandske virksomheter, forutsatt at virksomheten møter to av følgende kriterier: (i) omsetning høyere enn NNOK 70 (ii) balansesum høyere enn MNOK 35 og (iii) et gjennomsnitt antall ansatte i regnskapsåret over 50 årsverk.
Aktsomhetsvurdering
De sentrale grepene som er tatt i loven er pålegg til de foretak som er omfattet av loven om plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette omfatter plikt til kartlegging og vurdering av negative konsekvenser, vurdering og implementering av tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser, løpende overvåkning, kommunikasjon med berørte interesser og plikt til gjenoppretting og erstatning der det kreves. Virksomheten skal offentligjøre en redegjørelse for sin aktsomhetsvurdering. Denne skal gjøres tilgjengelig på foretakets nettside, og inngå i redegjørelse etter regnskapsloven § 3-3 bokstav c.
Et helt nytt grep er at enhver har ved skriftlig henvendelse rett på informasjon fra virksomheten om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Det kan påregnes at det vil være svært følbare reaksjoner.
Påbudslov
Åpenhetsloven er en påbudslov med sanksjoner i form av gebyrer dersom virksomheten ikke oppfyller kravene i loven. Den har ingen direkte forbud med handel, for eksempel med leverandører som bryter menneskerettigheter m.m. Regler om fastsetting av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er foreløpig ikke laget. Både selskapet og fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr.
En potensielt langt større konsekvens av loven, som ikke er drøftet i forarbeidene, er at virksomheter med undersøkelsesplikt vil og skal tilegne seg kjennskap til aktiviteter i hele leverandørkjeden. Dette medfører at veien er kort til at andre myndigheter enn forbrukertilsynet eller markedsrådet kan få grunnlag for å konstatere strafferettslig skyld og medvirkningsansvar relatert til en rekke ulike krenkelser, herunder tvangsarbeid. Indirekte innfører loven en ny æra som vanskeliggjør et forsvar basert på manglende subjektiv skyld.
Tiltak for å oppfylle kravene
Virksomheter som er omfattet av loven må iverksette tiltak for å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger og planer for tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser, samt for offentliggjøring av iverksatte tiltak.
Dette krever:
Erklæring om åpenhet og åpenhets-policy
Compliance management system som omfatter:
(i) Rutiner for aktsomhetsvurderinger
(ii) Kartlegging av potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsvilkår, herunder løpende oppfølgning
(iii) Et system for reaksjon mot identifiserte krenkelser
(iv) Et system for markedskommunikasjon om tiltak
Saken ble publisert første gang 20. august 2021.
Les mer om DLF Partnerprogram her
