DLF Generalforsamling og eForum 2021
Torsdag 15. april gjennomførte DLF en digital generalforsamling med påfølgende faglig eForum. Nærmere 150 representanter fra medlemsbedriftene deltok på arrangementet. Under generalforsamlingen ble nytt styre og valgkomité valgt.
Øystein Bu ble gjenvalgt som styreleder, TINE og Nortura er nye representanter i styret. Dagligvaretilsynet, Stortingsmeldingen, og en klokkeklar utfordring til DLFs medlemmer fra NorgesGruppen sto også på programmet under forrige ukes generalforsamling og eForum.
Se oversikt over DLF Styret her.
En av bransjens store begivenheter for dagligvarebransjen den senere tiden, er at det er etablert et eget tilsyn for bransjen. Direktøren for det nye Dagligvaretilsynet heter Tor Erik Engebretsen. Han har vært ute av selve dagligvarebransjen en stund, men har jobbet for Nielsen og Medietilsynet i mellomtiden. Nå er han tilbake.
– Det var litt røffere forhold på 90-tallet enn det er nå. Jeg ser at det er veldig mange av de samme menneskene som går igjen i bransjen. Samtidig har de skjedd mange viktige endringer, sier Engebretsen.
Han har allerede møtt en del aktører både på kjedesiden og blant leverandørene. Han vil gjerne møte flere leverandører.
– Ta kontakt med oss. Som tilsyn skal vi være nyttige for bransjen og dere leverandører. Vi kan sammen spille hverandre gode. Jeg har lang åpningstid, sier han.
Stor undersøkelse viktig grunnlag
Tor Erik Engebretsen fortalte at den viktigste jobben tilsynet nå har foran seg er å bygge opp tilsynets kompetanse. Det gjør de blant annet gjennom dialog med det engelske dagligvaretilsynet, samt med akademia og myndigheter.
En del av kompetansebyggingen til Dagligvaretilsynet skal skje gjennom en stor undersøkelse i to faser, der den første er en rekke dybdeintervjuer. Intervjuene skal danne grunnlag for en kvantitativ undersøkelse.
– Undersøkelsen skal finne ut hvordan vi faktisk har det i bransjen, sier han.
I England gjøres dette hvert år, men det er foreløpig usikkert om Norge skal gjøre det samme. Resultatene fra undersøkelsen skal være offentlig tilgjengelig.
– Det er viktig at alle leverandørene støtter opp om undersøkelsen og svarer på spørsmålene, sier Engebretsen.
Tilsynet kan kontaktes
Ifølge Engebretsen er kontakt med bransjen avgjørende, selv om de må følge offentlighetsloven. Han understreker at leverandørene som tar kontakt kan stole på at dialogen og opplysningene vil bli behandlet konfidensielt.
– Dersom noen er i tvil om hvordan dette virker, så ta kontakt. Ta gjerne en telefon først, så kan vi ta et digitalt møte etter hvert, og kanskje et fysisk møte når tilstandene tillater det, sier han.
Se hele innlegget her (krever innlogging)
Opptatt av forbrukerne
For det nye tilsynet er målet å maksimere forhandlingene, slik at de blir mest mulig effektive, og at lov om god handelsskikk skal virke slik at forhandlingene kommer forbrukerne til gode.
– Dette er det viktig å ha i bakhodet. Noen har spurt om når vi kommer med det første gebyret, men vi har ingen saker ennå. Mange har tatt kontakt om aktuelle problemstillinger, sier han.
Tilsynet har bedt kjedene om å komme med sine avtalemaler, men de lærer også mye av å snakke med leverandørene. Blant annet spør noen om det skal være skriftlige avtaler mellom partene.
– Særlig mindre leverandører lurer på dette, og da sier vi at den må være skriftlig. Dette kan være mindre leverandører som heller ikke vet hva en e-faktura er.
Det viktigste for Dagligvaretilsynet er å være veiledende.
– Vi skal være veiledende, men har andre tiltak om dette ikke fører frem, avslutter han.
Den nye stortingsmeldingen
Den 2. februar i år ble stortingsmeldingen om dagligvarehandelen behandlet. Stortingsrepresentant Kårstein E. Løvaas deltok på eForum med DLF for å snakke om denne. Som representant var han også en sterk pådriver for lov om god handelsskikk.
Han mener bransjen har fått holde på mye på egenhånd i mange år, og at det er viktig for bransjen at den har fått mer politisk oppmerksomhet.
Se hele innlegget her (krever innlogging)
– Uansett hvordan man regner er min påstand at norske forbrukere betaler for mye for dagligvarene, og at de ikke har et godt nok utvalg, sier han.
Skal ikke kunne diskriminere på pris
Kårstein viste til at et samlet Storting var enig i situasjonsbeskrivelsen i stortingsmeldingen. Samtidig viste han til vedtaket om prisdiskriminering. Poenget er at aktørene ikke skal kunne diskriminere kundene gjennom pris uten en saklig begrunnelse. Dette gjelder særlig de store aktørene.
– Vi ville dessuten ha mer åpenhet i verdikjeden for mat. Dette var det mye diskusjon om, men det ble vedtatt. Og vi ville ha et vedtak om grensehandel. Det er en enorm lekkasje av penger over kjølen i handelen med dagligvarer. Den dagen grensene åpner, da er grensehandelen tilbake, slår han fast.
Bransjen må følges opp videre
Løvaas peker også på at mens arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen sa meldingen var et punktum, så er meldingen heller et kolon.
– Bransjen må følges opp fremover. Dette er en bransje med omsetning på mange hundre milliarder, og det er mye som skal følges opp. Det er god politikk å følge nøye med. Vi ønsker bedre konkurranse og gjerne flere aktører, sier Løvaas.
Stortinget ba om en årlig rapportering som viser hvor stor grensehandelen er, og at Regjeringen skal arbeide aktivt med å redusere grensehandelen gjennom blant annet avgiftsendringer.
– Dette handler om maten vår, som vi lever av i dobbelt forstand. Både gjennom verdiskapning og fordi vi alle trenger mat. Konkurransen må være rettferdig og skje på like vilkår. Nå har vi kvesset knivene til Konkurransetilsynet, og Dagligvaretilsynet er oppe og går. Nå mener jeg det er grensehandelen som må stå i sentrum, og da gjerne med enkelte tiltak allerede før sommeren.
Vedtakene er ikke loven
En av gjestene på eForumet var Olav Kolstad, Partner i Advokatfirmaet Schjødt. Hans jobb var å snakke om hvilke konsekvenser vedtakene i meldingen får for leverandørene.
Se hele innlegget her (krever innlogging)
– Vedtakene er ganske åpne, og det ligner egentlig mest på ansatser for nye, mer konkrete vedtak som vil komme fremover, sier Kolstad.
Han mener å se i vedtakene at Stortinget ikke er så fornøyde med Konkurransetilsynets arbeid så langt. Og det er flere vedtak rettet mot dem. Samtidig spør Kolstad seg om Konkurransetilsynet må leve etter vedtakene med en gang, eller om de kan utforme dette selv.
– Jeg mener det siste, sier han, og trekker frem noen eksempler.
Blant annet når det kommer til at det er vedtatt en begrunnelsesplikt ved prisforskjeller, mener han at det ikke egentlig foreligger noen begrunnelsesplikt som følge av selve vedtaket.
Som før
– Det er fordi det ikke ligger noen slik plikt i gjeldende lovgivning. Det er Konkurranseloven som gjelder samt praksis i EU. Man kan ikke basere seg på det at man synes begrunnelsen er god eller dårlig. Hvis det er en prisforskjell med dårlig begrunnelse, men som ikke påvirker konkurransen, så er den lovlig, sier Kolstad.
Det er heller ingen mulighet for å bli straffet på grunn av vedtakene, fordi ingen kan straffes i Norge uten etter en lov.
– Dette er akkurat som før meldingen, sier han.
Han mener vedtaket om at rabatter skal følge varen er et godt vedtak sett fra et forbrukerperspektiv. Nå sier Regjeringen at de skal utrede dette og samle seg erfaringer, og basert på dette skal de se på hvilke tiltak de kan komme opp med. Ifølge Kolstad betyr det at de utsetter diskusjonen til da.
Ingen direkte betydning
Oppsummert mener Kolstad det gjennom vedtakene ikke foreligger noe som har direkte betydning for norske dagligvareleverandører utover det som allerede ligger i konkurranseloven.
– Vi vet ikke hva som blir resultatet over tid, om det blir konkrete bestemmelser eller mer sjablong-bestemmelser. Rent formelt sett er det som før vedtakene ble truffet. Det ligger noen klare oppfordringer, selvsagt. Leveringsforpliktelsene overfor Stortinget er også diffuse. Dette er en historie som kommer til å fortsette en god stund til. Vi er der vi har vært lenge. Det jeg savner er noen som stikker hodet frem og sier «Dette er det problemet vi ønsker å løse», sier Kolstad.
Rømmerud fra DLF til NorgesGruppen
Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NorgesGruppen, satt inntil så sent som for et drøyt år siden i styret i DLF. Han oppsummerte NorgesGruppens år som helt spesielt og suverent godt, der de for første gang i historien oversteg 100 milliarder kroner i omsetning. Gjennom et krevende år som det sist pandemiåret, har NorgesGruppen klart det de er der for, nemlig å forsyne Norge med mat.
– Vi har klart det fordi vi har hatt et godt samarbeid med leverandørene, og sammen har vi klart denne jobben. Det vil jeg takke for, sier Rømmerud.
Kontrastenes år
Han viste til at koronaen også har gitt selskapet kontraster. Meny i Oslo City er normalt en gullgruve for NG, der folk gjerne handler på gjennomreise. Nesten all reising til og fra Oslo stanset opp, og omsetningen falt med 30 prosent. Det var motsatt situasjon for Kiwi Borg i Sarpsborg, som plutselig fikk mange nye kunder som ikke lenger handlet på daglig basis på andre siden av svenskegrensen. De hadde en omsetningsøkning på solide 65 prosent i 2020. For Joker Ustaoset stoppet omsetningen først opp og de gikk med tap. Deretter snudde det når hytteforbudet ble opphevet, og de avsluttet året med rekordomsetning.
Høyt konfliktnivå?
Rømmerud var tydelig på at NG nå ønsker kategorivekst for alle i bransjen, og at han ønsket et konstruktivt samarbeid med leverandørene for å oppnå dette. Han mente at det har vært et høyt konfliktnivå lenge, og mener det nå er bra om både kjeder og leverandører lar alle nye tiltak som er iverksatt få tid til å virke:
- Loven er innført
- Handelstilsynet er etablert
- Stortingsmelding har kommet
- KT er tilført dedikerte ressurser for dagligvarebransjen
– Man skal undersøke, sjekke og granske samarbeidet mellom leverandører og kjede, og konkurransesituasjonen mellom kjedene. Så det er ingen tvil om at vi kommer til å ha hendene fulle fremover. La oss sette ned farten nå. La oss la alle disse tiltakene få tid til å fungere. Og så må vi evaluere før vi begynner å diskutere enda flere tiltak i Norge, og ikke minst fokusere på hva det hele dreier seg om, nemlig å drive butikk sammen, sa Rømmerud.
Utfordringen
Han utfordret leverandørene på å senke konfliktnivået og vil at bransjen skal jobbe sammen slik man har gjort med avgiftskutt på sukker og brus, og mener det går utover hele bransjens omdømme at konfliktnivået er høyt. NG vil samarbeide om, som nevnt, kategorivekst, bærekraft, omdømme og at det er «plenty» av felles utfordringer, som:
- Grensehandel
- Særavgifter
- Utstrakt synsing på sviktende grunnlag
– Vi må få faktagrunnlaget på plass før man uttaler seg, sier Rømmerud.
NG skal satse på merkevarer fremover, og vil jobbe tettere med leverandørene gjennom sin satsing på dette. Gjennom konstruktivt samarbeid.
– Alternativet er åpenbart. Hvis det konstruktive samarbeidet uteblir finnes det andre måter å øke omsetningen på, som vi helst vil unngå, sier Rømmerud.