Fra stavmikser til nasjonal spydspiss

18/05/2026/i Aktuelt, Medlemsintervju/av DLF administrasjonen

Hun startet med en 60-liters gryte og en stavmikser på et leid kantinekjøkken. I dag er DLF medlemsbedriften Mere Mat en betydelig aktør innen kategorien ferske supper – og ambisjonene stopper ikke der. –  Målet er at Mere Mat skal bli en kjent og kjær merkevare alle i Norge kjenner til, sier daglig leder og gründer Elisabeth Isachsen Rye-Florentz.

Vi har bevist at det er mulig – å lage rene, sunne og smaksrike supper, helt uten tilsetningsstoffer, i industriell skala. Elisabeth Isachsen Rye-Florentz har bakgrunn som faglært kokk og økonom, og er gründer og daglig leder i Mere Mat. Historien begynner i London i 2007 – der hun, midt i en travel arbeidshverdag på en Gordon Ramsay-restaurant, oppdaget noe det norske markedet manglet. – Butikkhyllene i London bugnet av ferske, hjemmelagede supper. Det fantes ingenting lignende i norske dagligvarebutikker. Jeg innså at dette var et gap vi kunne fylle.

Fra «Lekkerbisken» til storproduksjon

I 2010 ble de første suppene lansert. Veksten kom gradvis. Suppene kom først inn i ti Meny-butikker. De to første årene sto gründeren to kvelder i uken på et leid kantinekjøkken på Økern og lagde supper. Utstyret var en 60-liters gryte og en stavmikser.

– Og den gryta står fremdeles på loftet, forteller hun. – Vi gjorde absolutt alt selv, fra å lage suppen, tappe den, pakke den og kjøre suppene ut til de ti første butikkene med den leide kjølebilen med det klingende navnet «Lekkerbisken». Deretter skjedde det mye på kort tid, etter noen år med suppe-produksjon hos Lisas Syltetøy fabrikk i Bærum, ble produksjonen i 2016 flyttet til Matprodusenten i Stokke i Vestfold – som i 2025 også kom inn på eiersiden.

Grønnsaker, ikke stivelse

Mere Mats sortiment i dag består av seks suppevarianter: Gulrotsuppe med kokosmelk, ingefær og chili, Tomatsuppe med squash og basilikum, Kyllingsuppe med indisk curry og grønnsaker, Blomkålsuppe med persillerot, nepe og potet, Marokkansk kyllingsuppe med tomat, spinat og linser – og det nyeste tilskuddet Koreansk ramen med peanøtt, koreansk chili og svinekjøtt.

– Tomatsuppen vår er ikke tykk fordi det er stivelse i den – den er tykk fordi den er stappfull av tomater. Vi tykner aldri med stivelse, bruker ingen fargestoffer, smaksforsterkere eller konserveringsmidler.

Produksjonsmetoden gjør det samtidig mulig å få til en viss holdbarhet slik at det fungerer i distribusjonssystemet i dagligvare og at man faktisk rekker å selge suppene. Suppene våre tappes på høy temperatur og kjøles umiddelbart raskt ned i iskaldt vann – en prosess som gir lett hermetisering, uten at råvarenes karakter og smak endres.

I dag er det mange, og stadige flere som er opptatt av å spise råvarebasert og å unngå ultraprosessert mat. Da vi startet Mere Mat, var målet vårt nettopp å vise at det er mulig å lage god og ekte mat også i industriell skala. Diskursen om ultraprosessert mat har blitt spesielt fokusert de siste tre-fire årene. Nå treffer vi tidsånden med full styrke, sier hun.

Det er nettopp denne tilnærmingen som ga Mere Mat en naturlig plass blant de første produsentene i Renvare-pilotprosjektet – den nye, frivillige merkeordningen fra Frifor, som viser at et produkt ikke er ultraprosessert.

Kvalitetssertifisering

For Elisabeth er Renvare-merket mer enn en kvalitetssertifisering. Det er en tredjepartsbekreftelse – en uhildet aktør som sier det samme som Mere Mat selv alltid har hevdet. – Det gir forbrukerne en rask og troverdig veiledning i hyllen, uten at de trenger å bruke app eller lese gjennom ingredienslister.

En Opinion-undersøkelse fra september 2024 viser at seks av ti nordmenn støtter en merkeordning for ultraprosessert mat.

For Mere Mat er dette en strategisk fordel, men Elisabeth mener debatten er viktig for hele bransjen. – Flere produsenter går faktisk seg selv i sømmene og tar ut unødvendige ingredienser – det er bra både for konkurransen og for forbrukerne.

Vekst i et marked i rask utvikling

I dag finnes Mere Mats supper i hyllene hos alle de store kjedene – og på handlelisten hos Oda. – Vi har vokst nærmest årlig siden starten, og kan konstatere at også 2026 ser svært bra ut. Så langt har vi en vekst på ca. 25 prosent i volum.

Dette er tall Elisabeth er godt fornøyd med, men som ikke fjerner sult etter mer. Vi har salg i omtrent 800 butikker i år, men det betyr at det er ca. 3000 butikker som ikke har Mere Mat suppene.  Så det er alltid rom for å selge mer. Sånn sett er jobben aldri over. Likevel, i år sikter Mere Mat seg inn mot en omsetning på 20 MNOK. Vi har ikke én krone i gjeld, selskapet er bygget opp suppe for suppe. Akkurat dét er jeg skikkelig stolt av, sier Elisabeth.

På spørsmål om hvem som kjøper suppene fra Mere Mat, forteller Elisabeth at det er nå er flere menn som spiser suppe enn tidligere og kjønnsforskjellene i kjøpsatferd jevner seg ut. Når det gjelder alder er det ganske jevnt fordelt, det som forener Mere Mat kunden er egentlig verken kjønn eller alder, men at de er opptatte av kvalitet – hva de faktisk spiser. Samtidig opplever vi at produktene brukes i mange ulike settinger – som rask hverdagsmiddag, mat til barn før og etter trening eller som fast innslag i den ukentlige handlekurven.Norge har over én million enpersonshusholdninger, og andelen er særlig høy og voksende i de store byene. Dette er et segment Elisabeth mener representerer et betydelig vekstpotensial for Mere Mat fremover. – Produktformatet vårt er kort sagt en solid enkeltporsjon, som kan ligge i kjøleskapet én til to uker – og passer dermed godt for denne gruppen.

Krevende verden og kostnadsbilde

Med suksess og vekst øker også fokuset på kostnadssiden, der bildet også for mindre aktører er krevende. Prisene øker stadig, drevet blant annet av kraftige kostnadsøkninger på emballasje, transport og lønn. Elisabeth konstaterer at man må se på eget kostnadsnivå og hvordan man kan gjøre ting mer effektivt, men over tid må kostnadsveksten tas ut i pris, for å bevare lønnsomheten. – Dette krever en fin balansegang. Vi må ikke miste lønnsomheten som trengs i bunnen, og du må passe på konkurransekraften.

Som DLF er Mere Mat også opptatt av konkurranse på like vilkår – også mellom leverandørene. – Små og mellomstore aktører som Mere Mat betaler relativt sett mer for bransjetjenester enn store aktører, og har andre behov og andre utfordringer enn de med hundrevis av millioner i omsetning, mener hun. – Der mener jeg bransjen burde tilrettelegge enda bedre for mangfoldet av leverandører, slik at flere også investerer i profesjonalisering i egen bedrift som for eksempel salgsdata og butikkoppfølging. De små- og mellomstore bedriftene burde få et litt større handlingsrom til å kunne fungere som de konkurransestimulatorene vi kan være.

Råd til andre, og om DLFs rolle for små aktører

Etter seksten år som leverandør til norsk dagligvare har Elisabeth gjort seg noen tanker om hva som skal til for å lykkes som liten aktør. Sentralt er behovet for å tilby noe genuint nytt. – Det trenger ikke å være revolusjonerende, men du må ha noe som er bedre eller annerledes enn det som allerede finnes – og som folk etterspør, eller kan komme til å etterspørre. Det er ikke nok å komme inn hos grossist og lene seg tilbake. Det er faktisk da jobben begynner. Produktene dine må ut av hylla og ned i handlekurven. Lykkes du ikke med det, er fort ut igjen.

Denne opptattheten av salg ser hun på som den viktigste suksessfaktoren til Mere Mat. I dag har hun en fast samarbeidspartner på salg og demo, men det personlige engasjementet i distribusjonskjeden er ikke borte. Jeg kjenner veldig mange som jobber i butikkene, og setter stor pris på dem. For meg er de som kollegaer, forteller Elisabeth.

Når det gjelder DLFs rolle, er Elisabeth tydelig på at foreningen er viktig for Mere Mat – Jeg opplever at Mere Mat ble tatt godt imot, og helt fra starten av lyttet til. I flere år har jeg også vært medlem i DLFs  Næringspolitisk komité, det er veldig spennende og lærerikt og det blir også et slags kollegium som jeg setter veldig stor pris på. For Mere Mat-gründeren er ambisjonene fremdeles klare.

– Mere Mat skal styrke merkevarebyggingen, nå enda flere butikker og – på sikt – lansere ren mat i flere kategorier enn supper, med den samme filosofien som grunnlag: ekte råvarer, uten snarveier.

–  Og vi deler gjerne oppskriftene på alle rettene våre med forbrukerne – fordi matglede handler like mye om å inspirere folk til å lage god mat selv, som om å selge ferdigmat. Det er en uvanlig åpenhet i vår bransje, og det er vi stolte av.