Vi bør bruke mer honning!

18/03/2025/i Aktuelt, Medlemsintervju/av DLF administrasjonen

Nordmenn spiser kun en halv kilo honning per person i året, mens forbruket er 100-200 % høyere i mange land vi ofte sammenligner oss med. – Vi har dermed et stort potensial for å få flere til å bruke honning, sier Knut Tisthal, salgs- og markedssjef i Honningcentralen.

DLF medlem Honningcentralen er en institusjon i norsk dagligvarehandel. Selskapet ble etablert i 1927 som et samvirke for norske birøktere og har i dag rundt 1200 medlemmer. Med en markedsandel på 70 prosent i dagligvaremarkedet, er de klart størst på honning i Norge.

– Vi jobber hver eneste dag for å sikre at norsk honning når ut til flest mulig forbrukere. Styret i Honningcentralen består av birøktere, og deres mål er enkelt: Å sikre en bærekraftig næring for et viktig produkt, understreker Knut Tisthal, salgs- og markedssjef.

Han forteller at honningprodukter fra Honningcentralen finnes i alle de store dagligvarekjedene, og at de også har en betydelig tilstedeværelse i storhusholdningsmarkedet og i industrien.

– Dagligvarehandelen er den desidert største kanalen. De fleste kjenner nok til den klassiske oransje honningboksen, og mange har et nostalgisk forhold til den. Den er viktig, men vi jobber kontinuerlig med å fornye oss og utvikle nye produkter, sier han.

 Nordmenn spiser for lite honning

Selv om honning er et kjent og kjært produkt, er forbruket i Norge overraskende lavt sammenlignet med andre, nærliggende land. – I Norge bruker vi i snitt bare 0,5 kilo honning per person i året. Det er ingenting sammenlignet med mange andre europeiske land, hvor forbruket er langt høyere. Vi har derfor mye å gå på, og en viktig jobb er derfor å utvide bruksområdene for honning, sier Knut.

Han forklarer at nordmenn tradisjonelt har brukt honning som pålegg på brødskiven, men at nye trender nå gir nye muligheter.

– Vi ser nå en klar økning i bruken av honning i te, på frokostgrøt, i granola og ikke minst i den generelle matlaging. Honning brukes her mer i sauser, marinader og dressinger – faktisk overalt hvor du trenger en naturlig sødme.

– Det er også gledelig at et økende antall yngre forbrukere tar i bruk honning i hverdagen, sier han.

 Import vs. norsk honning – og kampen mot falsk honning

Selv om Honningcentralen ønsker å øke andelen norsk honning, er import nødvendig – først og fremst for å kunne tilby norske forbrukere naturlig flytende honning. Flytende honning er populært, og store nok volumer av denne honningtypen finnes ikke naturlig i Norge

– I dag er rundt 65 prosent av honningen vi selger importert, mens 35 prosent er norsk.

Knut er også klar på at trygghet og tillit bygget over år er en viktig grunn til at folk velger Honningcentralens produkter. – Honning er en av de råvarene i verden som oftest blir forfalsket. Vi er her en garantist for kvalitet. All honning vi selger blir grundig analysert både før og etter import, og vi stiller svært strenge krav. I Norge har vi også en av verdens strengeste forskrifter for hva som kan kalles honning, forklarer han.

For å hjelpe forbrukerne med å velge ekte norsk honning, er alle deres norske produkter også merket med «Nyt Norge»-stempelet. – Stadig flere nordmenn forstår betydningen av dette merket. Det betyr at du kan være helt trygg på at det du kjøper er 100 prosent norsk og av høy kvalitet.

 Innovasjon i honningmarkedet

Markedssjefen understreker at konkurransebildet, uansett historie, gjør at Honningcentralen aldri kan hvile på laurbærene. – Vi er stadig på jakt etter nye produktmuligheter, og et av de mest spennende tilskuddene på markedet er «Topping Agave & Honning» – en blanding av økologisk agavesirup fra Mexico og norsk honning.

– Dette har på kort tid blitt det tredje mest solgte honningproduktet i Norge. Det viser at forbrukerne er åpne for nye smaker og kombinasjoner. Vi ser også økt interesse for spesialhonninger, som lynghonning og sommerhonning, forteller Knut.

 Veien videre for Honningcentralen

Fremover vil Honningcentralen jobbe stadig mer målrettet for å øke andelen norsk honning på markedet. – Dette er grunnlaget for alt vi gjør. Hele vår eksistens handler om å styrke norsk birøkt og sørge for at vi får mer norsk honning ut til forbrukerne. Vi vet at behovene er der, og jobben er å sørge for at det tilpassede tilbudet finnes.

Samtidig er Knut bevisst på de utfordringene bransjen står overfor. – Vår jobb er å balansere mellom å tilby produkter til riktig pris, sikre bærekraftig birøkt og alltid sørge for at vi er konkurransedyktige i et marked med stadig flere aktører. Men vi er godt rustet, og vi har et sterkt fundament i vårt samvirke, sier han.

– Endringstakten og konkurransen krever at vi også ser det store bildet – noe som er grunnlaget for at vi er med i DLF. Det er viktig med innsikt og noen som gjør jobben for merkevareeierne. Samtidig er det både hyggelig og givende å ha relasjoner med andre aktører.

– Så har jeg lyst til å avslutte med et viktig budskap om Honningcentralens rolle og mål. Til syvende og sist handler det nemlig om mer enn bare honning. De færreste vet at 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av pollinering. Når du velger norsk honning, støtter du ikke bare norsk birøkt, men også norsk landbruk og natur. Det er en viktig sammenheng som vi ønsker å synliggjøre enda bedre, avslutter han.