DLF Høstmøte: Vekst og fremtid tema i paneldebatten
Debattleder Are Knudsen (ryggen til), konsernsjef Geir Olav Stokke i Coop, administrerende direktør Jan Paul Bjørkøy i Kiwi, styreleder i DLF Øystein Bu og nestleder i DLF Anders Røed. FOTO: Kilian Munch/DLF
Den norske matbransjen økte veksten under pandemien, men måtte jobbe for å klare å levere nok. Nå gjelder det å jobbe sammen for å holde på veksten i året som kommer. DLFs leder og nestleder Øystein Bu og Anders Røed møtte sjefene for Coop og KIWI Geir Inge Stokke og Jan Paul Bjørkøy til debatt.
Debattleder og redaktør i Dagligvarehandelen, Are Knudsen, satte tonen for vekstprat med snakkisen som kom fra Iceland Mat-sjef Geir Olav Opheim under DLF Høstmøte 2021.
– Vi har hørt i dag at kjeder og leverandører blir feitere og feitere og latere og latere. Er det noe dere kjenner dere igjen i?
– Nei, ikke egentlig. Det har gått bra. Vi har vært unike, og skal være ydmyke for andre bransjer som sliter, sa konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop, før debattleder spurte panelet om hva de tror de varige endringene etter koronaen vil være.
Lavere priser
– Jeg tror vi er på vei tilbake til normalen. Vi må gjøre det vi kan for å beholde den omsetningen som har kommet, blant annet fordi vi har ansatt mange nye gjennom pandemien. Konsumprisindeksen økte i fjor, mens dagligvareprisene gikk ned. Så det er ingen tvil om at vi bidrar til å presse prisene ned, fastslo administrerende direktør Jan Paul Bjørkøy i KIWI.
Nestleder i DLF Anders Røed, til daglig administrerende direktør i Ringnes, påpekte at grensehandelen uten pandemien er høy.
Grensehandel
– Og veksten neste år avhenger veldig mye av grensehandelen. Det er helt enorme beløp som går ut i grensehandel, så vi trenger å holde på forbrukerne. Vi trenger også hjelp av politikerne. Vi må sikre oss at mest mulig av de 16 milliarder kronene som går til grensehandel blir i Norge. Hver femte brus nordmenn kjøpte i 2019 var utenfor Norges grenser, sa Røed.
Bjørkøy og Stokke støttet opp med å påpeke at det var bra at avgiftene på brus ble fjernet i det nye statsbudsjettet, og at det ligger mye informasjon i å se på hva nordmenn handler i Sverige.
– Det må vi bruke til å lære oss hvordan vi kan beholde forbrukerne, sa Stokke.
Styreleder i DLF Øystein Bu understreket at fenomenet grensehandel handler om mange arbeidsplasser i Norge. Han er daglig leder i Dr. Oetker.
– Mange kjøper litt ekstra når de handler i Sverige, de unner seg litt ekstra, og da har dette også et folkehelseperspektiv, sa Røed.
Netthandel ikke lønnsomt
Debattleder Knudsen flyttet fokus over på den voldsomme digitale veksten som har vært innen dagligvarehandel i løpet av pandemien, der det har blitt mye mer netthandel og mange flere løsninger for å få mat levert hjem. Han spurte om dette utfordrer på kjedenivå.
– Ja, det gjør det. Vi følte et samfunnsansvar for å kunne levere varer til kunder under pandemien. Men det er foreløpig ikke så mye penger å tjene på dette, sa Stokke.
– Vi utfordres på mye hele tiden. Vi har holdt oss unna netthandel. For oss er det viktigere å sloss om 98 prosent av markedet enn det som handler om hjemlevering. Det er ikke lønnsomhet i netthandel, sa Bjørkøy.
Må skjerpe oss
Samtidig påpekte Bu at det er begrenset plass i butikker, og at det er mye større mulighet for å fronte et stort sortiment på nettet.
– Vi må bare ta inn over oss at netthandel har kommet for å bli. Vi er ikke akkurat kjent i Norge for å være ute med det første. Det er mange som vil ha en bit av denne kaken, sa Bu.
– Netthandelen er ganske betydelig. Det er en kjempemulighet for oss som bransje. Når vi ser på Oda og de andre, så må vi bare skjerpe oss. Vi må følge med på det som skjer og tilpasse oss. Vi må kunne møte denne typen kunder, med riktige bilder og riktig pakning. Der har i en stor jobb å gjøre, og mange investerer mye tid og penger på dette, sa Røed.
Fallende vekst
I løpet av DLF Høstmøte ble det sagt av Hege Witsø-Bjølmer, som er Retailer Vertical Director i NielsenIQ, at veksten i handelen er på vei tilbake til mer normale nivåer. Debattleder Knudsen spurte hvor veksten i dagligvarekanalen skal komme fra fremover.
– Vekst i ethvert marked blir viktig å ta tak i fremover. Mye spennende som kommer og som utfordrer, som vi må ta en del av. De store merkevareleverandørene må komme med nye innovasjoner. Det er viktig å bruke kundeinnsikt for å levere det forbrukerne virkelig vil ha, slo Stokke i Coop fast.
DLF-styreleder Bu etterlyste at innovasjoner må få litt tid til å feste seg hos forbruker, om leverandørene skal ha muligheter til å bidra til veksten.
Foodora
– Det er viktig å sette forbruker i fokus. Det handler om kjapphet i produkter, enkelthet, så vi må samarbeide i verdikjeden. Vi kan hele tiden forbedre oss som kjede, hvis ikke går forbrukerne et annet sted, eller til Foodora eller netthandel. Så vi må bli bedre hver eneste dag, sa Bjørkøy i KIWI.
– Som leverandører må vi sammen klare å selge flere både kilo og liter, og samtidig skape en merverdi, som kunden er villig til å betale for. Det gir vekst. I Norge har vi hatt en vekst i dagligvaremarkedet, og skal vi klare å fortsette den, må vi finne nye produkter, sa Røed.
Coop kastet ut selgerne
En av de større sakene i dagligvarekanalen den senere tiden, er at Coop brått har varslet at de ikke lenger vil ha leverandørenes selgere inne i butikkene sine. Det skapte reaksjoner.
– Vi ønsker et godt samarbeid med leverandørene. Dersom det oppstår uenigheter om selgeres besøk i butikkene, må dere ta kontakt, sa Coop-sjefen.
– Det har skjedd mye med kompetansen til salgskonsulentene de siste årene. Min klare mening er at de tilfører merverdi. Hvis de ikke gjør det, må vi slutte med det. Men når de tilfører merverdi, så må vi videreutvikle dette, sa DLF-nestleder Røed.
Andre saker fra DLF Høstmøte 2021: