DLF Høstmøte 2022: – Det haster å få på plass klimaregnskap, PwC-rapport
Karl Johan Ingvaldsen og Helena Slapø, PwC. Foto: Kilian Much / DLF
DLF har bestilt rapporten «Samhandling og bærekraft» som nå er rykende fersk. Den viser at dagligvarebransjen har satt seg ambisiøse mål for bærekraft. Samtidig mangler de aller fleste et klimaregnskap, som det i løpet av få år blir pålagt ved lov å ha.
– Det snakkes mye om bærekraft i bransjen, og vi ønsket å få litt dypere innsikt i hvordan situasjonen egentlig er. Det synes jeg vi har fått, sier adm. direktør Helge Hasselgård i DLF.
Konsulentselskapet PwC fikk dermed i oppdrag av DLF å undersøke hvordan det sto til med bærekraftarbeidet i norsk dagligvarebransje. Ett av funnene i undersøkelsen er at bransjen ligger langt fremme når det gjelder å sette mål i tråd med Parisavtalen, men at få kan vise til reelle kutt i klimagassutslippene.
Rapporten kan lastes ned her (krever innlogging)
Dårlig tid
De viser også at bare en av tre leverandører har klimaregnskap i henhold til GHG (Greenhouse Gas)-protokollen.
– Mange begynner å få dårlig tid. Det er viktig å vise frem resultatene bedre fra de enkelte leverandørene og handelen. Dette er viktig for at myndigheter og publikum skal vite hva som skjer. Det er også viktig for ikke å havne på defensiven når det kommer nye lover og krav, sier bærekraftdirektør Karl Johan Ingvaldsen i PwC.
– Hvordan får man til dette?
– Man må bli mer kvantitativ i bærekraftarbeidet. Man gan godt være litt kvalitativ i starten, men man må bli mer kvantitativ etter hvert. Det er først når du har tall at et klimaregnskap blir et styringsverktøy, sier Ingvaldsen.
Både små og store
Analysen fra PwC er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra 35 av DLFs medlemmer og fire dagligvareaktører i Norge. Utvalget av DLF-medlemmene består av 10 små, 10 mellomstore og 15 store medlemsbedrifter, der de største har over 1 milliard kroner i årlig omsetning.
Selskapene er tilfeldig valgt, anonymisert og vektet slik at utvalget representerer både selskaper med internasjonal mor og aktører med hovedkontor i Norge. Datagrunnlaget er hentet fra års- og bærekraftrapporter for 2021, samt fra bedriftenes nettsider.
Dette er hovedfunnene i undersøkelsen
- Bransjen har kommet lengst innen bærekraftig praksis for innkjøp og produksjon samt helse og ernæring.
- Det er generelt behov for mer tallfestede mål og rapportering på utvikling over tid innen de fleste bærekrafttemaer.
- En av tre leverandører har klimaregnskap i henhold til GHG-protokollen – mange begynner å få dårlig tid.
- Bransjen ligger langt fremme når det gjelder å sette mål i tråd med Parisavtalen, men få kan vise til reelle kutt i klimagassutslippene.
- Halvparten i undersøkelsen nevner klimarisiko som viktig, men kun én aktør har det inkludert i finansiell rapportering.
- Leverandørene må forbedre rapporteringen på matsvinn for å tydeliggjøre egne bidrag
- Både leverandørene og handelen har betydelig potensial i forhold til mer systematisk oppfølging av et viktig tema som biologisk mangfold og natur.
- Flere selskaper kan være transparente om mål, tiltak og utvikling.