Her skal brukt plastemballasje bli til ny råvare

Når Plastretur og Tomra bygger Norges første nasjonale finsorteringanlegg for plastemballasje, tar de et viktig steg for næringslivet. Som medlem i Grønt Punkt Norge blir din bedrift en del av den nødvendige reisen mot et mer sirkulært kretsløp.

I Holtskogen næringspark i Indre Østfold er byggingen av Norges største satsing på sirkulær plastemballasje i gang, etter at returselskapet Plastretur og teknologigiganten Tomra har gått sammen om å bygge et nasjonalt finsorteringsanlegg for husholdningsplast. Allerede i 2025 skal anlegget være i drift, og sørge for at opptil 90.000 tonn plastemballasje blir finsortert i ulike plastkvaliteter som er godt egnet for materialgjenvinning.

–  Dette plastsamarbeidet betyr mye for norsk næringsliv. Dagens retursystem er bra, men vi mener det vil bli enda bedre når vi tar økt ansvar for emballasjeavfallet vårt selv og dermed er mindre avhengig av utenlandske anlegg, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur, returselskapet for plastemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet.

Resirkulerte råvarer

Når anlegget er i drift, vil Plastretur bare sende resirkulerte råvarer som er egnet for materialgjenvinning over grensen. Ikke-gjenvinnbar emballasje og andre forurensninger og feilsorteringer vil behandles i Norge.

– Vi vet at miljøgevinsten ved resirkulering av norsk plastemballasje allerede er stor, selv om plasten sorteres i Tyskland. Vi gleder oss derfor til å se hvilken økt gevinst dette anlegget vil gi, sier Ingvaldsen.

Siden nyheten om anlegget kom i mai, har Plastretur-sjefen formidlet hvilken verdi etableringen vil ha for avfallsbransjen, fremtidig norsk gjenvinningsindustri og ikke minst de økte kravene til materialgjenvinning som kommer.

– Men hva betyr dette anlegget for dagligvarebransjen?

– Det kan bety veldig mye. Alle medlemmer i Plastretur gjennom Grønt Punkt Norge, er med på denne satsingen, og vil derfor bidra til dette sirkulære løftet. Samtidig håper vi at anlegget kan bli et kompetansesenter hvor medlemmer både kan bidra og få økt kunnskap om hvordan plastemballasjen kan bli sirkulær, sier Karl Johan Ingvaldsen.

Han legger heller ikke skjul på at returselskapet håper anlegget vil gjøre det enklere for medlemmer å få tilgang til norske resirkulerte råvarer, som kan brukes i produksjon av nye produkter eller emballasje.

Viktig for troverdigheten

I 2030 blir kravet til materialgjenvinning av plastemballasje 55 prosent. Det målet er umulig å nå uten økt innsats i alle ledd i kretsløpet.

– Anlegget vil ikke løse alle utfordringene fram mot 2030, men vi er sikre på at det vil bli en viktig hjørnestein som bidrar til bedre nasjonal infrastruktur for plastinnsamling og legger til rette for økt gjenvinningsindustri, sier Plastretur-sjefen.

I tillegg vil det bidra til økt troverdighet både til retursystemet og at det nytter å kildesortere.

– Vi vet at det nytter, vi har full sporbarhet på det som samles inn og sendes til gjenvinning og vet dermed at norsk husholdningsplast ikke ender i asiatiske elver. Likevel blir vi stadig anklaget for dette og konfrontert med at vi betaler andre land for «å ta søpla vår». Så selv om dette ikke er realiteten, vil et budskap framover være at vi tar ansvar for plastavfallet vårt selv og bare sender råvarer til gjenvinning i andre land.

Vil gi økt kunnskap

Karl Johan Ingvaldsen er også sikker på at etableringen av anlegget og dermed økt nasjonal gjenvinningskompetanse, vil være en stor merverdi for Grønt Punkt Norge sine medlemsbedrifter.

– Mange store bedrifter har hatt glede av sorteringsanlegget til ROAF eller testet emballasjen på Tomras testanlegg i Tyskland, og har fått unik hjelp og veiledning i regi av Grønt Punkt Norge. Når vi etablerer vårt eget anlegg vil vi få lokal tilgang på det nyeste innenfor sorteringsteknologien, sier Ingvaldsen.

For med kravet om 55 prosent materialgjenvinning holder det ikke at kommunene legger til rette for økt kildesortering og bedre infrastruktur for å få mer plastemballasje ut av restavfallet. Alle ledd i verdikjeden må bidra.

– Den største utfordringen for å nå kravet er å få mer plastemballasje ut av restavfallet, slik at plastemballasjen våre medlemmer setter på markedet faktisk blir gjenvunnet. Det tror vi dette anlegget vil bidra til. Men vi er også helt avhengig av at plastemballasjen som settes på markedet er mest mulig gjenvinnbart, og her er det fortsatt et arbeid som gjenstår.

Fakta om anlegget

• Bygges i Holtskogen Næringspark i Hobøl, Indre Østfold.
• Tomra blir majoritetseier med 65 prosent av aksjene.
• Byggearbeidet på tomten startet i juni.
• Finsorteringanlegget vil ha total kapasitet på 90.000 tonn plastemballasje i året.
• Mål om at anlegget skal være i drift fra første kvartal 2025.
• Samlede investeringer er rundt 600 millioner kroner.
• Anlegget skal sortere plastemballasje i sju ulike kvaliteter.
• Plastretur har ansvar for å hente brukt plastemballasje fra norske kommuner og næringsliv og levere det til anlegget.
• Tomra har ansvar for sortering og salg.

---

Om Plastretur AS:

Returselskapet Plastretur har ansvar for innsamling og gjenvinning av plastemballasje i Norge. Returordningen finansieres av medlemsbedrifter som tar produsentansvar ved å betale et miljøvederlag for plastemballasje til Grønt Punkt Norge. Plastretur AS eier Grønt Punkt Norge sammen med fire andre returselskapet for emballasje. Plastretur ble etablert i 1995, og selskapets ambisjon er å holde plastemballasje i et kretsløp og dermed bidra til å sikre en sunn sirkulær økonomi. Plastretur eies av representanter for emballasjeprodusenter, vareeiere (herunder DLF) og handelsledd.

Thomas Weihe, Verdikjededirektør i DLF er styremedlem i Plastretur AS.

Om TOMRA:

TOMRA er en global leverandør av teknologiledede løsninger for innsamling, sortering og resirkulering. Selskapet ble etablert i 1972 og er mest kjent for sine returautomater for drikkeflasker og bokser. I dag har TOMRA satt seg som mål å lede en verdensomspennende ressursrevolusjon, ved å transformere hvordan samfunnet og industrien skaffer seg, bruker og gjenbruker planetens ressurser. Målet er en verden uten avfall. Selskapet har cirka 105.000 installasjoner i over 100 markeder over hele verden. Konsernet hadde i 2022 en samlet omsetning på 12 milliarder NOK. Konsernet sysselsetter 5000 ansatte, er børsnotert på Oslo Børs og har kontorer på fem kontinenter og hovedkontor i Asker, Norge.

---

DLF og bransjeselskapene

Gjennom DLF er våre medlemsbedrifter aktivt engasjert i en rekke bransjeselskaper.

Dette er virksomheter som ivaretar et helt sentralt bransjesamarbeid og er strategisk viktige for den daglige virksomheten i bedriftene. På medlemmenes vegne samarbeider DLF med handelen på områder som materialgjenvinning, matsvinn, produktdata og systemer for effektive lastbærere. Dette skjer gjennom egne selskaper som DLF eier sammen med handelen og andre næringsaktører.

Få mer informasjon om de forskjellige bransjeselskapene her. 

---

Relevante saker:

01.06.2023 Merkevareleverandørene tar miljøansvar gjennom Plastretur AS