DLF Partner Schjødt: Fem gode råd om åpenhetsloven


(Innlegget er skrevet av Advokatfirma Schjødt)

Når den nye åpenhetsloven trer i kraft, noe som sannsynligvis skjer sommeren 2022, vil norske bedrifter av en viss størrelse få nye plikter til å gjennomføre og dokumentere aktsomhetsvurderinger som sikrer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Her får du fem gode råd om åpenhetsloven.

Forbered deg på loven

Forskriften til loven er ennå ikke klar. Dette betyr at det ikke er mulig å forutse alle konsekvenser av loven. Men allerede nå er det lurt å gjøre de første forberedelsene for å sikre at pliktene følger aktivt opp, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Det er tatt et bevisst valg fra lovgiverens side om at overtredelsen av loven ikke skal være straffesanksjonert. Men Forbrukertilsynet, som skal håndheve loven, kan reagere med både overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av reglene.

Vi tror slike reaksjoner er lite aktuelle i startfasen. Forbrukertilsynet vil få plikt til å veilede om hvordan loven skal praktiseres. I en innkjøringsperiode er det lite aktuelt å reagere med sanksjoner. Det er også viktig å huske på at kravene til aktsomhetsvurderinger er en mer begrenset forpliktelse enn retningslinjer som gjelder miljøkrav og motarbeidelse av bestikkelser og korrupsjon. De fleste bedrifter har allerede gode systemer på disse områdene.

Gode systemer

En fin tilleggsgevinst ved å være tidlig ute med å sikre etterlevelse av åpenhetsloven, er at gode systemer minsker risikoen for at bedriften eksponeres for foretaksstraff på alle disse områdene. En bedriften er etter straffeloven ansvarlig for alle som «handler på vegne av» foretaket, men gode rutiner vil alltid være viktig ved spørsmålet om foretaksstraff. Etter straffeloven § 27 skal det legges vekt på om bedriften ved retningslinjer, instruksjon, opplæring og kontroll kunne ha forebygget lovbruddet. Åpenhetsloven kan nettopp ha slik forebyggende effekt.

Hva kan så gjøres allerede nå?

Her er fem råd:

  1. Lag etiske regler
    Bedriften bør beslutte etiske regler (Code of Conduct) som stiller klart definerte krav til egen virksomhet og hva kunder, leverandører og andre kan forvente.
  2. Lag kjøreregler for leverandørene
    Det bør lages regler for leverandørforpliktelser (Supplier Code of Conduct) som dekker ikke bare forholdet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også miljøkrav og anti-korrupsjonsforpliktelser.
  3. Lag robuste forpliktelser i leverandørkontraktene
    Bedriften bør sørge for kontraktsregulering av leverandørenes forpliktelser. På den måten sikres at leverandørene er kontraktsrettslig forpliktet til å etterleve de kravene som stilles både etter loven og OECD-forpliktelsene.
  4. Lag gode oppfølgningsrutiner
    Det må lages gode rutiner. Reglene og retningslinjene må følges opp. Det er tiltakets reelle innhold som er avgjørende. Det holder ikke bare å ha fine retningslinjer på hjemmesiden, hvis de ikke følges i hverdagen.
  5. Lag gode innsynsrutiner
    Det er en viktig del av loven at «enhver» kan kreve innsyn i de vurderinger som er gjort. Men her settes det visse grenser. Bortsett fra ved grunnleggende menneskerettigheter, kan det gis avslag på informasjonskrav blant annet for å beskytte personlige forhold og drifts- og forretningshemmeligheter, eller der innsynskravene ikke er spesifisert eller vil være åpenbart urimelige.

Det følger direkte av forarbeidene at det er viktig at virksomhetene i oppstartsfasen får tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i hva loven krever og til å etablere gode rutiner. Vi vil følge opp med mer informasjon når forskriften til åpenhetsloven blir klar, noe som trolig skjer i løpet av første halvår 2022.


Les også:

Tidligere sak om Åpenhetsloven fra Schjødt


Hjemmeside

Les mer om DLF Partnerprogram her