Beredskap og markedsuro i fokus på DLF Forum

DLF Forum, som ble arrangert i forlengelsen av DLF/DLS sin generalforsamling den 7. april 2026, satte søkelys på viktige saksområder som blant annet beredskap knyttet til kriser og krig, urolige markeder.

Knut Løkstad i Nærings- og fiskeridepartementet klargjorde i sitt innlegg om beredskap at departementets faglige utgangspunkt er at DLF bør være med i et nytt, nasjonalt beredskapsråd for matvareforsyning.

Beredskap krever tettere samarbeid

Knut Løkstad, sikkerhets- og beredskapsleder i Nærings- og fiskeridepartementet tok utgangspunkt i at regjeringen har besluttet at 2026 skal være et Totalforsvarsår. Sikkerhet og beredskap har på kort tid blitt et svært viktig tema for hele nasjonen – og dermed også for dagligvarebransjen.

Løkstad gjorde det klart at regjeringen har løftet sikkerhet og beredskap til et helt sentralt område, og at 2026 er definert som et totalforsvarsår. Han understreket at utviklingen internasjonalt tvinger Norge til å tenke nytt om både forsyningssikkerhet og næringslivets rolle, særlig fordi landet er en liten, åpen økonomi som er avhengig av stabile rammevilkår – som nå er under press.

Han forklarte at Nærings- og fiskeridepartementet har fått en krevende koordineringsrolle for forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, og at dette innebærer å samle et stort antall aktører uten å ha direkte styringsrett. Samtidig pekte han på at økonomisk sikkerhet nå er et hovedsatsingsområde i regjeringens sikkerhetsstrategi.

Løkstad la vekt på at hovedmålet er å sikre størst mulig samlet verdiskaping også i kriser og krig. Det innebærer at næringslivet må settes i stand til å levere varer og tjenester under krevende forhold, slik man erfarte under pandemien. Han understreket at myndighetene i størst mulig grad ønsker samarbeid fremfor pålegg, men viste til at næringsberedskapsloven gir staten omfattende fullmakter dersom situasjonen krever det. Samtidig presiserte han at næringslivet skal kompenseres for ekstra beredskapstiltak.

Videre beskrev han en tilnærming der normal drift er utgangspunktet, og hvor tiltak kun etableres når det er nødvendig. Han fremhevet også betydningen av næringsberedskapsråd, der næringslivet selv spiller en aktiv rolle i rådgivningen til myndighetene.

Fremover varslet han flere tiltak, blant annet nye sivile planforutsetninger, etablering av et nasjonalt beredskapsråd for matvareforsyning og revitalisering av leverandørnettverk. Han klargjorde at departementets faglige utgangspunkt er at DLF vil være en naturlig medspiller og representant i et slikt råd på nasjonalt plan – for å få en god oversikt, kunne gjøre tilstandsvurderinger, ha en tydelig situasjonsforståelse og ha godt grunnlag for informasjonsutveksling.

Løkstad viste til analyser som indikerer redusert internasjonal handel i kriser, og understreket behovet for å styrke innenlandsk omstillingsevne – blant annet ved å utnytte norske ressurser som sjømat bedre. Samtidig arbeides det med nye krisehandelsavtaler og tettere samarbeid med allierte, for å redusere sårbarheten i forsyningskjedene.

Uro, renter og ny verdensorden

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, ga DLF forum en historie- og ideologileksjon – basert på at en ny krig nok en gang skaper uro i markedene, både globalt og her hjemme.

Andreassen tegnet et bilde av en verden som er blitt langt mer uforutsigbar, der skillet mellom fred og krig i praksis er blitt binært og der geopolitikk igjen legger sterke føringer på økonomi, handel og markeder.

Han beskrev den etterkrigsorden som Norge og Europa har levd godt med, som bygget på amerikansk dominans, frihandel og troen på at stadig flere land gradvis ville bevege seg i retning av liberale demokratier. Etter hans vurdering har denne forestillingen slått sprekker. I stedet mente han at verden i økende grad deles inn i maktsfærer, der stormakter som USA og Kina tenker mer på kontroll, interesser og industrimakt enn på frihandel som universelt ideal.

Han argumenterte for at Norge og Europa lenge har vært naive i møte med denne utviklingen, særlig overfor regimer som ikke deler vestlige verdier og som heller ikke har hatt som mål å bli mer liberale. I den sammenheng beskrev han konflikten med Iran som mer enn en regional konflikt, og understreket at kampen om Hormuz-stredet i så fall vil få direkte betydning også for Europa og norsk næringsliv, fordi store deler av verdens energiflyt og viktige innsatsfaktorer passerer der.

Etter hans syn vil europeerne kunne oppdage at dette er en krig de i realiteten allerede er en del av.

Andreassen løftet samtidig frem et bredere ideologisk bakteppe. Han mente at kapitalismen fortsatt er robust, men at Marx traff på ett punkt: mange mennesker opplever fremmedgjøring, ensomhet og mangel på mening i et samfunn preget av konkurranse, individualisme og utenforskap. Det åpner, mente han, for politiske motreaksjoner og nye former for populisme og autoritære strømninger.

På de mer markedsnære spørsmålene advarte han om at børsene fremstår høyt priset, og at oppsiden derfor kan være begrenset selv om markedene ofte stiger når frykten er størst. Han pekte også på tunge strukturelle endringer i arbeidslivet, særlig i USA, der mange kontor- og kunnskapsjobber presses av teknologi og kunstig intelligens, mens helse og omsorg er blant få sektorer i tydelig vekst. For Norge fremhevet han eldrebølgen som et grunnleggende premiss, med rundt 25.000 nye pensjonister årlig.

Til slutt argumenterte han tydelig for lavere renter. Han mente rentedebatten i Norge overvurderer hvor mye renten faktisk kan påvirke inflasjonen, samtidig som høy rente forsterker problemer i boligmarkedet og gjør nybygg ulønnsomme. Samtidig viste han til at konkursutviklingen de siste to årene har gått i riktig retning, og at det gir et visst grunnlag for mer optimisme enn mange kanskje føler i hverdagen.

---

Les også: