Ruster bransjen for fortsatt uro

Konkurransetilsynet har overtatt, bærekraften er løftet og uroen i verden har en god fot innenfor døren. I dette sommerintervjuet oppsummerer styreleder Øystein Bu og adm. direktør Helge Hasselgård i DLF de siste 12 månedene – der politikken har styrt agendaen, og pris fortsatt trumfer det meste.

Det er mye som skal oppsummeres når Øystein Bu og Helge Hasselgård setter seg ned. Som henholdsvis styreleder og administrerende direktør i Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) har de på nært hold fulgt et år der politikk, pris og bærekraft har trukket agendaen i flere retninger på én gang. De to utfyller hverandre når de snakker – den ene løfter blikket, den andre fyller inn – og de blir fort enige.

Et politisk år

– Det har skjedd mye, og mye av det har vært politisk drevet, sier Helge. Han trekker fram at Konkurransetilsynet har overtatt håndhevingen av lov om god handelsskikk, en strukturell endring bransjen vil merke framover.

– Samtidig er hele bærekraftarbeidet er løftet, mye mer enn før. Det preger både vår og medlemmenes agenda, sier han, og peker på eget system for finsortering av plast i Norge og etableringen av en egen ordning for engangsplast. Ulempen er at medlemmene har fått økte vederlagskostnader til produsentansvarsordningene. Et nytt Storting har dessuten satt fart i de politiske initiativene rettet mot bransjen.

Øystein minner om at Prisjeger-saken kommer opp i Lagmannsretten til høsten. – Den berører oss ikke direkte i leverandørindustrien, men det er en stor sak for bransjen. Alle tenker nøye gjennom hva de sier og gjør, sier han.

– Internt har DLF fått syv nye medlemmer det siste året, og det fine er hvordan også nye medlemmer representerer bredden: Norske og internasjonale, store og små, mat og ikke-mat. Det understreker at vi spiller en viktig rolle, sier Helge.

Et urolig år i vente

Når de vender blikket ett år fram i tid, peker begge på den reviderte loven om god handelsskikk og på hvordan Konkurransetilsynet følger opp samarbeidsundersøkelsen.

– Vi ønsker oss et tilsyn som er dialogbasert, ikke bøtebasert, sier Øystein. – Beredskap kommer høyere på dagsordenen. Uro i verden, råvaretilgang og renteoppgang kan dra bransjen inn i en ny runde med dyrtid. Jeg er redd vi får en ny bølge med prisøkninger, og da må mange lete etter alternative råvarekilder. Å sikre seg er i seg selv kostnadsdrivende.

– Vi snakker gjerne om at vi kan leve av fisken, men fôret er ikke norsk, sier Øystein.

Pandemien minnet dem dessuten om at beredskap også handler om produksjonsfasiliteter – som utstyr, kompetanse og vedlikehold.

Politikk og pris

Helge løfter fram EU-debatten som en annen sak som vil prege bransjen, ikke minst fordi leverandørene har ulike interesser i spørsmålet om importvern. – Under femti prosent av det vi spiser er produsert lokalt.

De to lederne er enige om at forholdet til Europa blir den viktigste politiske prosessen framover. – Reguleringsiveren kan dempes noe når loven er på plass og valgåret er over, men forbrukerprisene vil alltid stå i sentrum. Lavere matmoms i nabolandene, og en krone som har styrket seg hittil i år, kan i tillegg gi ny vekst i grensehandelen.

– Vi må huske at prisene settes i butikk, og det er helt i orden, sier Øystein.

Her møtes Øystein og Helge i det de mener er kjernen: Forståelsen av prisdannelsen. Priser settes på et enkelt prinsipp – betalingsviljen. Et tilbudsprodukt selges gjerne med tap, og inntjeningen hentes inn et annet sted; Billig ett sted blir dyrt et annet.

– Det kan ikke være sånn at de uavhengige subsidierer de avhengige, sier Øystein.

– Nei, og nettopp derfor er vi så opptatt av at rabattene skal følge varen, skyter Helge inn. – Dette er et viktig prinsipp vi håper å få slått fast i revideringen av lov om god handelsskikk. Sammen med prinsippet om likebehandling mellom uavhengige merkevarer og kjedenes EMV og et bedre vern mot snylting og kopiering av merkevarene våre, er dette de viktigste sakene vi håper å få lovfestet slik at Konkurransetilsynet får mandat til å følge det opp i fremtiden, understreker han.

– Derfor er noen av oss skeptiske til å sette ned matmomsen. Er betalingsviljen der, vil prisene uansett over tid bevege seg opp mot det forbrukeren er villig til å betale, sier Øystein. Han minner også om at den norske lønnsveksten, drevet av frontfagsmodellen, trekker kostnadene oppover og ender i pris uansett. Et kutt i matmomsen må hentes inn gjennom økte avgifter på noe annet, og det er ikke sikkert dette er til det beste for bransjen.

– Verdiskapingen i «matkjeden» er stor, men forutsetter at man ser hele kjeden under ett. Leverandørleddet sysselsetter titusener, investerer i innovasjon og bygger merkevarer som er kulturelt forankret – en historie vi mener fortjener mer plass i samfunnsdebatten.

Tilpasning og kunstig intelligens

– Det er ingen tvil om at de neste årene vil kreve mer aktiv og innsiktbasert tilpasning enn noensinne, sier de. – Leverandørene tilpasser seg et krevende marked ved å trygge råvaretilgangen og kutte kostnader. Mange spør seg hva de selv skal gjøre på beredskapsområdet. Og så kommer kunstig intelligens, som går svært fort.

– KI kommer i stadig større grad inn i produksjonen, med ytterligere robotisering og KI-agenter. Og her har vi bare har sett starten, sier Øystein.

Helge siterer en kommentar han festet seg ved: Vi vet lite om hva dette vil bety, men at vi ikke trenger å vente lenge på å finne det ut.

Begge ser at KI i tillegg krever mye ressurser. – Dette handler ikke om noen hundrelapper i måneden, men om store investeringer, sier Helge.

– For norske produksjonsbedrifter betyr det at man trenger volum for å forsvare investeringene – noe som igjen kan drive fram diskusjonen om produksjon av EMV.

Bærekraft som hygienefaktor

Flere uttalelser fra ledere i flere bransjer slår fast at når pris trumfer alt, havner bærekraft lenger ned på prioriteringslista. – Det er nesten blitt en hygienefaktor for mange. Men du kan ikke la være; Det er lovpålagt, det er viktig og toget ruller. Er du ikke på, blir du frakjørt fort, sier Øystein.

Samtidig advarer DLF-lederne mot at frykten for grønnvasking nå snur til det motsatte, der bedrifter holder kjeft og mister insentivet til å gjøre noe.

Uansett er de stolte av arbeidet på bærekraftområdet. – Bransjen jobber godt med dette, på tvers av leverandør og kjede, sier Øystein. – Ellers favner jo Bærekraftutvalget for dagligvare nå også servering og storkjøkken, og det er positivt og viktig. De neste tre årene vil produsentansvaret for emballasje, ombruk og resirkulerbarhet kreve mye.

– På dette området sparer DLF medlemmene for store kostnader og mye ekstraarbeid ved å utvikle og etablere smarte felles løsninger, framfor at hver enkelt gjør alt bilateralt.

En stemme for bransjen

Her bryter Øystein inn, og slår fast at det også er grunn til å skryte av administrasjonen i DLF.

– DLF er satt opp med en liten gjeng eksperter, med tunge stemmer på bærekraft, verdikjede, næringspolitikk og konkurranse. Den ekspertisen drar medlemmene direkte nytte av, sier han. Han legger til at møteplassene – nettverksgrupper og forum i det daglige og Høstmøtet, er vel så viktige.

– Og vi gleder oss alle til årets store Høstmøte, den 15. oktober 2026 i Tønsberg.

– Verdien av DLF er at vi har én stemme, både mot handelen og politisk. Det klarer ikke den enkelte leverandør alene, selv om mange gjør en solid jobb på egne områder. Samtidig er det en styrke å kunne ta de upopulære diskusjonene på bransjenivå.

Både styreleder og adm. direktør følger også med på utviklingen for de europeiske innkjøpsalliansene, der kjeder samarbeider på tvers av land. Samtidig har DLF god nytte av samarbeidet med søsterorganisasjonene i Skandinavia – selv om kulturforskjellene ofte er større enn man skulle tro.

Helge er til slutt tydelig på at DLFs oppgave er å forstå og utvikle rammevilkår til beste for medlemmene, noe som alltid vil prege retning og innhold for både styret og administrasjonen. – Jeg opplever at leverandørene er utrolig tilpasningsdyktige, enten det gjelder usikkerhet, nye krav eller forventninger. Det imponerer meg, og er en utrolig trygghet for arbeidet som skal gjøres i årene fremover.

– Den årlige medlemsundersøkelsen bekrefter også dette bildet. Den gir oss en tydelig bekreftelse på at vi løfter og prioriterer de riktige sakene, samtidig som den fanger opp hva medlemmene er opptatt av. Viktige saker her er politiske rammebetingelser, verdikjeden og kompetanseutvikling – samtidig som områder som beredskap og teknologi vokser i betydning.

– For oss er slik innsikt uvurderlig – fordi det sikrer at innsatsen vår er forankret i medlemmenes faktiske behov, avslutter Helge Hasselgård.