Matprisdebatt peker på tollmurene
Over halvparten av over 30 profilerte politikere og næringslivsaktører, som svarte på Finansavisens Sommerspørsmål i 2025, mener at regjeringen må kutte tollmurer for å få varig lavere matpriser. Mange omtaler tiltak rettet mot butikkene som «symbolpolitikk».
Finansavisen har, tradisjonen tro, også sommeren 2025 konfrontert en rekke norske politikere og næringslivskjendiser med sine «Sommerspørsmål». Ett av årets faste spørsmål var relatert til dagligvarebransjen, og var formulert slik: «Regjeringen jakter tiltak i dagligvarebutikkene for å kutte prisen på mat. Er det noen vits, eller er det på tide å gjøre noe med tollmurene som beskytter norsk landbruk, norsk næringsmiddelindustri og norske dagligvarebutikker?».
Nederst i artikkelen finnes en samlet oversikt over de fleste svarene gitt på dagligvarespørsmålet.
Klar hovedtrend: Tollmurer må ned
Gjennomgangen av over 30 intervjusvar viser et tydelig mønster: Et stort flertall mener dagens toll- og importvern er en hovedårsak til høye priser og svakt vareutvalg – og at butikktiltak alene blir symbolpolitikk. Samtidig er det også et betydelig mindretall som vektlegger selvforsyning og distriktsbosetting som avgjørende grunner til å beholde dagens vern.
Øystein Stray Spetalen formulerer det krystallklart:
«Å prøve å presse dagligvarebutikker til å kutte prisene uten å endre toll- og landbrukssystemet er i beste fall symbolpolitikk.»
Nettgründer Einar Brandsdal peker på dimensjonene:
«Å kutte matprisene uten å røre tollmurene er som å pusse vinduene mens huset brenner. Norge har noen av verdens høyeste tollsatser på vanlige matvarer – ofte over 300 prosent på ost.»
Flere trekker paralleller til internasjonal handelspolitikk. Skatteadvokat Bettina Banoun kaller det «hult» å kritisere amerikansk toll samtidig som Norge beskytter sitt eget marked mer enn de fleste.
Selvforsyning og distriktshensyn – fortsatt tungtveiende
Samtidig understreker mange – særlig med bakgrunn i politikk og eierskap til jordbrukseiendom – at tollvernet har en viktig rolle. Argumentene handler om nasjonal beredskap, trygg matforsyning og levende bygder.
Pål Ringholm oppsummerer synet slik:
«Tollmurer ja, men bare til det nivået at vi sikrer oss selv mot det som kan komme, men forhåpentligvis ikke vil skje.»
Teodor Sveen-Nilsen peker på at økonomiske prinsipper må veies mot bosettingspolitikk:
«Med noen naturgitte ulemper sammenlignet med konkurrerende bønder i andre land, ser jeg poenget med en viss støtte til norsk landbruk, selv om økonomen i meg protesterer.»
Også flere næringslivstopper med erfaring fra matproduksjon trekker frem at matprisene ikke kan sees isolert fra forsyningssikkerhet. Investor Jon Øyvind Eriksen mener høye priser ikke er et problem «så lenge folk har nok penger mellom hendene», og at norsk matproduksjon er viktig for beredskapen.
Kjedemakt, konkurranse og etableringsbarrierer
En annen tydelig tematikk er konkurransesituasjonen i selve dagligvarehandelen. Flere mener tollmurer og landbrukspolitikk må ses i sammenheng med høye etableringsbarrierer, få kjeder og begrenset utvalg.
Eiendomsinvestor Geir Hove peker på oligopolstrukturen:
«Dagligvarebransjen i Norge er et oligopol med tre store aktører som er svært godt fornøyd med dagens situasjon, og svært høye etableringsbarrierer.»
Carsten Winger tror ikke på at politikerpress alene gir lavere priser: «For å øke konkurransen må man gjøre det lettere for mindre aktører å etablere seg.»
Flere trekker her fram Lidl-eksempelet som bevis på hvor vanskelig det er for nye aktører å lykkes.
Kraftige spark – og politiske undertoner
Mange svar bærer preg av kraftige karakteristikker av dagens politikk. Jens Rugseth omtaler Støres utspill som «varm luft», mens Geir Drangsland mener Senterpartiet behandler landbruket som en «hellig ku».
Flere bruker ord som «paradoksalt» om at Norge beskytter landbruket tungt, samtidig som andre næringer – som laks – skattlegges hardt.
Samtidig er det også pragmatiske røster som Øystein Dørum, som peker på behovet for gradvis omstilling: «All eventuell omlegging må gi berørte bedrifter tid til å omstille seg.»
Hva betyr dette for leverandørleddet?
For DLFs medlemmer peker svarene på et tydelig politisk og næringslivsbasert press mot dagens importvern. Flere mener en gradvis reduksjon i tollsatser er uunngåelig, kombinert med konkurransefremmende tiltak i hele verdikjeden.
Samtidig står argumentene om norsk beredskap og landbrukets rolle sterkt hos mange – også blant de som ønsker endringer.
For merkevareleverandører kan svarene i Finansavisens sommer-enquête antyde at debatten om matprisene fremover også kan handle mer om hele verdikjeden, fra produksjon til butikkhylle – ikke bare kjedenes marginer.
Hva sa de?
Her er sitatene på dagligvarespørsmålet fra de tilgjengelige intervjuene, per 14.8.25.
Spørsmålet var formulert slik: «Regjeringen jakter tiltak i dagligvarebutikkene for å kutte prisen på mat. Er det noen vits, eller er det på tide å gjøre noe med tollmurene som beskytter norsk landbruk, norsk næringsmiddelindustri og norske dagligvarebutikker?».
27.6
Investor Øystein Stray Spetalen
– Å prøve å presse dagligvarebutikker til å kutte prisene uten å endre toll- og landbrukssystemet er i beste fall symbolpolitikk. For reell konkurranse og lavere matpriser må staten våge å reformere dagens tollvern og produksjonssubsidier, og da bør markedet i større grad få gjøre jobben
30.6
Investeringsdirektør Pål Ringholm
– Startpunktet er at vi må ha selvforsyning. Men, dette må kombineres med at bonden kan drive fritt innen en nasjonal markedsøkonomi. Tollmurer ja, men bare til det nivået at vi sikrer oss selv mot det som kan komme, men forhåpentligvis ikke vil skje.
1.7
Investeringssjef Gaute Eie
– Å prøve å presse dagligvarebutikker til å kutte prisene uten å endre toll- og landbrukssystemet er i beste fall symbolpolitikk. For reell konkurranse og lavere matpriser må staten våge å reformere dagens tollvern og produksjonssubsidier, og da bør markedet i større grad få gjøre jobben
2.7
Analytiker Teodor Sveen-Nilsen
– Det er et vrient tema. Jeg er faktisk tilhenger av å opprettholde en variert og spredt befolkning i Norge. Avbefolkede bygder trenger vi ikke. Ikke alle kan bo i Oslo.
– Med noen naturgitte ulemper sammenlignet med konkurrerende bønder andre steder i verden, ser jeg poenget med en viss støtte til norsk landbruk, selv om økonomen i meg protesterer sterkt mot konkurransevridende tiltak.
3.7
Investor Jens Rugseth
– Jeg så Støre sprade rundt som en fugl i vårsola, og proklamerte at man skulle ta dagligvarebransjen. Han viste seg fram med stor selvtillit og ingen selvinnsikt. Det siste kan forøvrig være dommen over hans statsministerperiode. De er jo ikke villige til å gjøre noe med landbruket, importreglene, tollreglene eller produsentene. Da blir det til slutt ikke noe mer enn varm luft som kommer ut av disse prosessene.
4.7
Eiendomsinvestor Tord Kolstad
– Her føres bare symbolpolitikk. Fjern tollmurene og la markedet jobbe. Norsk landbruk trenger innovasjon, ikke bare isolasjon. Og dagligvaremarkedet trenger konkurranse, ikke tre kjeder som styrer. De må reguleres, og vi må få flere aktører inn. Først da får vi lavere priser, større mangfold, og mange flere vinnere.
5.7
Investor Lars Brandeggen
– Konkurranse gir mer effektiv prisdannelse og hvis politikerne i det hele tatt skal involvere seg bør de se på konkurransen i hele verdikjeden, herunder toll. Men man må ha en tilstrekkelig sikkerhet i egen matproduksjon.
7.7
Trader og investor Svend-Egil Larsen
– Tiltak i butikkene gir liten effekt. Tollmurene må senkes for å øke konkurranse og kutte priser, selv om det utfordrer norsk landbruk kortsiktig.
8.7
Gründer og investor Erik Langaker
– Jeg er i hovedsak mot tollmurer forutsatt at de landene det eksporteres fra også spiller med åpne kort. Hva gjelder mat er det vel fornuftig at noen grupper beskyttes. Marginene i landhandelen er ikke stor, og man trenger store enheter for at det i det hele tatt skal lønne seg.
9.7
Investor Jens Ulltveit-Moe
– Vi har en effektiv distribusjon av dagligvarer til fordel for noen av de rikeste i landet. Marginene holdes oppe av importvernet for matvarer, som både øker prisene og reduserer konkurransen til bare norske bedrifter. Orkla er den store vinner.
– Den uhellige allianse mellom Senterpartiet, bøndene og næringsmiddelindustrien har hatt sin store suksess både i å opprettholde prisen på matvarer samt å holde Norge utenfor EU.
10.7
Analysesjef John Olaisen
– Ned med tollmurene. Gi oss bedre og billigere mat.
11.7
Daglig leder og forvalter Carsten Winger
– Det er ingen tvil om at det lønner seg å drive matbutikk i Norge, det er bare å lese regnskapene. For å øke konkurransen må man gjøre det lettere for andre mindre aktører å etablere seg. Tror ikke noe særlig på at politikere over tid kan presse de store matvarekjedene til å selge billigere mat.
14.7
laksegründer Ola Braanaas
– Skal forbruker få nyte fri konkurranse, må det være konkurranse i alle ledd. Men proteksjonismen står sterkt som tankesett i Norge, og utfordrere har trange kår. Det så man til og med da giganten Lidl prøvde seg. I havbruket fikk vi en ny verden, bokstavelig talt, da markedet fikk jobbe fritt. Vi har aldri sett oss tilbake.
15.7
Laksegründer Roger Hofseth
– Kutt importvernet! Dagligvarehandelen trenger konkurranse, ikke Konkurransetilsynet.
16.7
Skatteadvokat Bettina Banoun
– Jeg tror ikke tiltak i dagligvarebutikkene vil hjelpe, og i Skatteutvalget gikk jeg heller ikke inn for lavere matmoms. Prisene settes etter tilbud og etterspørsel. Men jeg synes det er grunn til å se på de norske tollmurene. Det blir noe hult å kritisere amerikansk toll, samtidig som man freder egne tollbarrierer.
17.7
Investor Jon Øyvind Eriksen
– Vi kan sikkert gjøre noe med konkurransen i dagligvarebransjen, men høye matpriser er ikke et stort problem så lenge folk har nok penger mellom hendene. Norsk matproduksjon er viktig for beredskapen.
18.7
Netthandelsgründer Jeanette Dyhre Kvisvik
– Vi må først fjerne våre egne skyhøye tollmurer. Det var flaut å se de enorme tollmurene vi har anlagt for å beskytte deler av norsk landbruk, særlig kjøtt og ost. På toppen av det hele er de tre største dagligvareaktørene et monopol, og det fører til dyr mat og dårlig utvalg.
21.7
Colliers-leder Bård Bjølgerud
– Jeg oppfatter at det er sunn konkurranse blant matvareaktørene i Norge. Vi er imidlertid et lite og langstrakt land med en begrenset befolkning. Det er kostbart å produsere og distribuere mat i Norge. Hovedutfordringen er tollbarrierene, som trykker matvareprisene i Norge unødvendig høyt opp. Tilbudet og mangfoldet av matprodukter holdes også nede av tollmurer. Dette kan vi lett gjøre noe med, bare politikerne tar til fornuften. Norsk landbruk vil overleve, og vil også være lønnsomt, hvis vi fokuserer på effektiv drift og produkter vi har forutsetninger for å produsere. Vi kan ikke være selvforsynt, selv om mange ønsker det.
22.7
Skatteadvokat Harald Hauge
– Alle bransjer må tåle kritisk blikk og tiltak for velfungerende konkurranse. Norsk landbruk må vi ha – men jeg synes tollmurene er kunstig høye.
23.7
Eiendomsutvikler Anders Opsahl
– Jeg sier ja til økt konkurranse og ja til norsk landbruk. Jeg tviler på at vi får et sterkere jordbruk slik subsidiene er ordnet i dag. Men med AI som vil ta over svært mange rutinejobber og tullejobber tipper jeg at landbruksnæringen i Norge og alle andre land vil få en renessanse om et par tiår.
– Å jobbe i landbruket, slik min familie har gjort i generasjoner, kommer nok til å bli et svært attraktivt yrkesvalg for mange. Tenk å kunne drive sin egen gård, jobbe med kroppen og alltid være sikker på at man har noe verdifullt og meningsfullt å gjøre. Det er verdiskapende for en selv og felleskapet.
– Dagligvarekjedene har relativt beskjedne marginer i Norge men konkurransen burde vært bredere, det vil si flere kjeder og tilbydere, og ikke bare enda flere av de samme. Overetableringen reduserer effektiviteten og går ut over sluttsummen til hver og en av oss.
24.7
Eiendomsinvestor Geir Hove
– Norsk matkultur og råvarer er i verdensklasse. Bøndene trenger langsiktige avtaler. Konkurransetilsynet trenger flere kompetente personer med relevant erfaring, ikke bare god utdannelse, som kan avsløre hvorfor og hvordan dagligvarekjedene stikker av med all profitten. Som nasjon er vi avhengig av tilstrekkelig grad av selvforsyning i tilfelle kriser. Bøndene har dårlige rammevilkår. De mangler forutsigbarhet for å kunne investere og planlegge driften fremover. Problemene er ikke bønder og tollsatser, det er dagligvarekjedene. Dagligvarebransjen i Norge er et oligopol med tre store aktører som tilsynelatende er svært godt fornøyd med dagens situasjon, og svært høye etableringsbarrierer.
25.7
Advokat John Christian Elden
– Jeg er jurist, ikke landbruksøkonom, så tollsatser og matpriser overlater jeg gjerne til andre. Men at noen bør ta en titt på hele kjeden fra bonde til butikk via staten, virker fornuftig med de prislappene som er for oss forbrukere.
28.7
Porteføljeforvalter Olav Chen
– Det er vits, da matvaregigantene etter min mening har for mye monopolistisk makt, som gir høyere priser og dårligere utvalg. Men man kan godt kutte noe mer i tollmurene også, samtidig som man ivaretar delvis selvforsyning og veier opp mot det.
30.7
Nettgründer Einar Brandsdal
– Å kutte matprisene uten å røre tollmurene er som å pusse vinduene mens huset brenner. Det kan se riktig ut, men løser ikke problemet. Norge har noen av verdens høyeste tollsatser på vanlige matvarer. For eksempel har vi opptil 27 kroner i toll pr. kilo ost. Det gir ofte over 300 prosent i reell prisøkning. Tollen på storfe er opptil 119 kroner pr. kilo, mens den på sjokolade er 16 kroner pr. kilo.
– Til sammenligning har USA gjerne 15–25 prosent toll på de samme varene. Likevel er det USA som kritiseres i norske medier, mens våre egne tollmurer sjelden nevnes. Når Trump vil beskytte amerikanske bønder, omtales det som ekstremt. Når vi gjør det samme – bare mer – kalles det selvforsyning.
– Poenget er ikke å være for eller mot toll, men å erkjenne at mediene ofte gir et skjevt bilde: Vi fremstilles som åpne og rettferdige mens USA fremstilles som proteksjonistisk og urimelig. Men realiteten er at Norge har et av verdens mest beskyttede matmarkeder, og det må med i diskusjonen hvis målet virkelig er lavere matpriser.
31.7
NHO-sjeføkonom Øystein Dørum
– Både nivået på matprisene, milliardene vi bruker på subsidier, utviklingen i antall bruk og en rekke utredninger peker mot at virkemidlene i landbrukspolitikken kan utformes på bedre måter enn i dag. Men all eventuell omlegging må gi berørte bedrifter tid til å omstille seg.
1.8
Høyre-politiker Ola Svenneby
– Det finnes opplagt tiltak man kan gjøre for å sikre konkurransen i dagligvaremarkedet. Men det grunnleggende problemet er høye tollmurer, dersom vi vil at prisene skal ned.
5.8
Finansco-gründer Eirik Furuseth
– Politikere som går ut med store overskrifter om hva de skal gjøre for å få ned prisene er like kostelig hver gang. Ønsker de å få ned matvareprisene får de senke tollmurene. Men jeg skulle gjerne sett flere aktører og bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, særlig på kvalitet. Jeg har nettopp kommet hjem fra ferie i Spania. Forskjellen på utvalg, pris og kvalitet i matvarebutikkene er slående.
8.8
Kjettinggründer Jan Vindenes
– Norges landbrukspolitikk ligner veldig på planøkonomi, og da blir resultatet deretter. Maten blir dyr fordi det blir for mye reguleringer som har til hensikt å gi høy pris.
10.8
Høyre-leder Erna Solberg
– Jeg mener Høyre er og skal være partiet som ivrer mest for handel mellom land. Det gjelder også for mat, selv om de store linjene ligger fast mellom de politiske partiene. Så mener jeg det haster å gi folk bedre råd, og derfor har Høyre blant annet foreslått at alle i arbeid skal få 12.000 kroner lavere skatt.
11.8
Eiendomsutvikler Anders Buchardt
– Hvis vi verdsetter et spredt og koselig norsk landbruk, kulturlandskap og noe selvforsyning, er vel det prisen vi må betale. Det paradoksale er et voldsomt politisk engasjement med tilhørende paniske tiltak for å få ned lønnsomheten i dagligvarebransjen, mens ingen bryr seg om marginene bankene henter ut. For svært mange utgjør rentekostnadene mer enn matbudsjettet.
12.8
Norske Skog-eier Geir Drangsland
– Nå må Norge slutte med å la Senterpartiet få beholde norsk landbruk som en hellig ku. I land som Frankrike og Sverige, som har langt høyere produktivitet i landbrukssektoren enn Norge, er tusenvis av bønder blitt arbeidsledige fordi man er avhengige av sammenslåinger for å gjøre ytterligere effektiviseringer for å opprettholde konkurransekraft innen næringen.
– I Frankrike er flere tusen vingårder nedlagt for å nettopp kunne opprettholde konkurransekraft. I Norge derimot, kan en melkebonde med fire kuer i Troms motta store subsidier fordi man på død og liv skal ha fire kuer på det fjøset.
– I Norge har vi flere næringer, som i papir og byggevarer der jeg selv er sterkt involvert, og jeg ser på det som en plikt som leder å sørge for at de er konkurransedyktige. Landbruksnæringen burde blitt utfordret på det samme, fortsatt noe subsidiert, men ikke på samme måte som i dag. Det må stilles tydelige krav til produktivitetsforbedring for norsk landbruk. Selvsagt må skyhøy toll på matvarer senkes. Noen matvarer har 200 prosent toll, som er pinlig og svekker kjøpekraften og derved også hverdagslykken til folk flest i Norge.
– Hvis Støre gjør som jeg sier, vil matvareprisene gå ned og velstanden hos folk flest vil øke.
14.8
Investor Knut Flakk
Det er ganske paradoksalt at Norge subsidierer landbruket med mangfoldige milliarder årlig samtidig som vi belaster den verdensledende laksenæringen vår med betydelig grunnrenteskatt. Det er bedre å konsentrere seg om det vi har de beste forutsetningene for. Så senk importavgiften på matvarer slik at både produkttilbud og priser blir bedre for norske forbrukere.