Dagligvaretilsynet må bestå

Regjeringen har foreslått å legge ned Dagligvaretilsynet og overføre ansvaret for Lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet. Vi frykter at det vil kunne svekke håndhevelsen av loven og være i strid med lovens intensjon.

Lave terskler og konfliktløsning på lavest mulig nivå

Forhandlingene mellom de uavhengige merkevareleverandørene og de tre dominerende dagligvarekjedene er og skal være tøffe. Men den skjeve maktbalansen gjør det nødvendig med et regelverk og en håndhevelse som tilrettelegger for rettferdige forhandlinger. Leverandørene er helt avhengig av kjedene for tilgang til butikkhylla. Jo større forskjeller i forhandlingsmakten mellom leverandørene og kjedene, jo viktigere er det med lave terskler og konfliktløsning på et lavest mulig nivå.

Disse prinsippene var utgangspunktet for etableringen av et uavhengig Dagligvaretilsyn med en dialogbasert arbeidsform. Tilsynets ekspertise, rådgivning og tilrettelegging for dialog mellom aktørene skal gi trygghet for leverandører til å kunne forfølge potensielle brudd på loven.

Lov om god handelsskikk har allerede hatt effekt

Dagligvaretilsynets tilstedeværelse har allerede hatt effekt. Tilsynets møter med aktørene og involvering og håndtering av saker har hatt disiplinerende effekt, og det har bidratt til at konflikter har blitt løst tidlig. I den årlige samarbeidsundersøkelsen rapporterer leverandørene at avtalene har blitt tydeligere og mer presise, og at forhandlingene i større grad er bygget på redelighet og forutberegnelighet. Det er et resultat av aktiv oppfølging og veiledning fra tilsynet – ikke av sanksjoner eller formelle vedtak.

Dagligvaretilsynets utfordringer skyldes politiske rammevilkår

Regjeringen har foreslått å legge ned Dagligvaretilsynet og overføre ansvaret til Konkurransetilsynet. Dette forslaget bryter med intensjonen i loven. Konkurransetilsynets håndhevelse av konkurranseloven i forhold til enkeltaktører er i all hovedsak sanksjonsbasert, og deres arbeidsform er dermed fundamentalt forskjellig fra Dagligvaretilsynet. Blant annet har Konkurransetilsynet uttrykt en bekymring for at håndhevingen av forbudsbestemmelsene i Konkurranseloven vil kunne gi et motsetningsforhold som kan gjøre det vanskelig å oppnå den nødvendige tillitten for å utføre oppgaver etter lov om god handelsskikk.

Det påpekes at Dagligvaretilsynet er lite og har hatt utfordringer med rekruttering. Det skyldes politisk styring og en uheldig lokalisering, ikke manglende behov for tilsynet. Regjeringen konstaterer at det lave saksomfanget kan «skyldes kommersielle forhold, for eksempel at leverandører ikke ønsker å ta opp saker som kan skade forholdet til sine kunder.» Noe som viser hvor viktig tilsynet faktisk er.

Loven må revideres og Dagligvaretilsynet styrkes

Vi deler vurderingen av at håndhevelsen av lov om god handelsskikk kan gjøres mer effektivt og få betydelig større effekt. Men løsningen er ikke å gå bort fra prinsippet om lave terskler, dialog og konfliktløsning på lavt nivå. Heller tvert imot – lovens bestemmelser må revideres, Dagligvaretilsynet må styrkes og gjerne samlokaliseres med Konkurransetilsynet for faglige synergier og sikre bedre rekruttering. Det vil kunne bidra til redelige forhandlinger mellom leverandører og kjeder, og dermed legge til rette for mer effektiv konkurranse i det norske dagligvare- og serveringsmarkedet. Til syvende og sist er det forbrukerne som vinner på at vi har et velfungerende, uavhengig Dagligvaretilsyn i Norge.

Regjeringens forslag skal nå behandles i Næringskomiteen på Stortinget. Vi er opptatt av å ha dialog med politikerne og bidra til å spre kunnskap om hvor viktig det er å bevare Dagligvaretilsynet.