Oversikt over bærekraftsregelverk som påvirker dagligvarebransjen
Denne siden gir en oversikt over utvalgte regelverk som er relevante for dagligvareleverandører. Den er utarbeidet for DLFs medlemsbedrifter og oppdateres fortløpende ved større regelverksendringer.
Sist oppdatert 23.10.2025
Søk i dokumenter her
Relevante dokument og lenker
CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive
Hva er CSRD?
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er EUs regelverk for bærekraftsrapportering. Det krever at store selskaper og visse selskaper utenfor EU rapporterer åpent og strukturert om sin påvirkning på miljø, menneskerettigheter og styring (ESG). Rapporteringen skal skje etter felles europeiske standarder – ESRS – og attesteres av tredjepart. EU arbeider med en forenklingspakke (Omnibus) som kan endre hvilke foretak som omfattes og deler av kravene for senere rapporteringsår. Forslaget er ikke vedtatt.
Formål: Å sikre pålitelig, sammenlignbar og beslutningsrelevant bærekraftsinformasjon for investorer, forbrukere og samfunnet.
Hovedkrav
- Rapportering etter ESRS-standardene (European Sustainability Reporting Standards)
- Dobbel vesentlighetsanalyse (finansiell og påvirkningsmessig vesentlighet)
- Krav til styring, strategi, risikohåndtering og mål
- Tredjeparts attestasjonsplikt
- Integrering i årsberetningen
- Verdikjederapportering (med visse unntak)
(NB: Kommisjonen har foreslått å beholde «limited assurance» og fjerne plikten til sektorspesifikke ESRS i Omnibus, men dette er ikke endelig vedtatt. )
Hvem omfattes og når?
| Selskapskategori | Gjelder fra | Kommentar |
|---|---|---|
| Bølge 1: Foretak av allmenn interesse (PIE) som er store og har >500 ansatte (typisk tidligere NFRD-foretak) | Rapportering i 2025 for regnskapsåret 2024 | Gjelder som planlagt. «Quick-fix» vedtatt 11. juli 2025 gir ekstra innfasing for 2025–2026 (se nedenfor). (Finance) |
| Bølge 2: Andre store foretak | Utsatt av «stop-the-clock»: første rapport tidligst 2028 for regnskapsåret 2027 (to års utsettelse) | EU «stop-the-clock» er vedtatt; Norge har innført tilsvarende utsettelse 3. juli 2025. (Regjeringen.no) |
| Bølge 3: Børsnoterte SMB, visse små/enkle kredittinstitusjoner mv. | Utsatt av «stop-the-clock»: første rapport tidligst 2029 for regnskapsåret 2028 | Gjelder inntil Omnibus eventuelt endrer scope (se under). |
| Bølge 4: Ikke-EU-foretak med betydelig EU-omsetning (enterprise-level rapport) | Første rapport i 2029 for regnskapsåret 2028 | Dagens terskel i direktivet er €150m EU-omsetning; Kommisjonen har foreslått å heve til €450m (ikke vedtatt). |
Endringer foreslått i Omnibus-pakken
(status: under forhandling – ikke vedtatt)
EU arbeider med en forenklingspakke (“Omnibus”) som skal redusere rapporteringsbyrden for foretak og justere enkelte deler av CSRD og European Sustainability Reporting Standards (ESRS).
Hovedpunkter i forslaget
- Virkeområde (scope): Heve ansattgrensen for store foretak innen EU til 1000 ansatte.
For ikke-EU-konsern økes terskelen for EU-omsetning fra 150 mill. € til 450 mill. €.
Børsnoterte SMB foreslås unntatt fra CSRD. - Verdikjede og små leverandører: Innføre en frivillig VSME-standard som “skjold” for små virksomheter (< 1000 ansatte), slik at større foretak ikke kan kreve omfattende bærekraftsdata utover standardisert format.
- ESRS-forenkling: Revidere og forenkle eksisterende standarder, avlyse de sektorspesifikke ESRS-ene, og videreføre limited assurance fremfor strengere attestasjonskrav.
- Ikke-EU-rapportering: Første rapportering for konsern utenfor EU opprettholdes for 2028-året (rapport i 2029).
Prosess
Rådet vedtok sin posisjon 23. juni 2025 (Council press release).
Europaparlamentets planlagte avstemning i oktober ble forkastet; ny avstemning er varslet 13. november 2025, og trilog-forhandlingene starter først etter dette.
Offisiell informasjon finnes hos EU-kommisjonen.
Stop-the-clock og Quick-Fix
(gjelder nå)
- Stop-the-clock: To års utsettelse for bølge 2 og 3 (se tidslinje i CSRD-delen).
Gjennomført i Norge 3. juli 2025 via endring i overgangsreglene. - Quick-Fix (11. juli 2025): EU-kommisjonen vedtok en målrettet endring som sikrer at bølge 1-foretak ikke må rapportere mer i 2025 og 2026 enn i 2024.
Endringen utvider overgangsreglene for Scope 3, biodiversitet (E4) og sosiale tema (S2–S4) og gjelder fra regnskapsår som starter 1. januar 2025.
Norsk gjennomføring forventes i ESRS-forskriften, slik at norske foretak får samme lettelser som i EU.
(Se Revisorforeningen – Quick-Fix-analyse.)
Status for implementering
- EU: Rådets posisjon 23. juni 2025. Parlamentets kompromiss falt i oktober; ny avstemning 13. november. Trilog gjenstår.
- Norge: CSRD-reglene er innført i regnskapsloven og verdipapirregelverket med trinnvis innfasing fra regnskapsåret 2024.
Stop-the-clock er implementert (3. juli 2025), og Quick-Fix ventes gjennomført i norsk forskrift straks EU-forordningen trer i kraft.
Les mer
EUDR – EU-forordningen mot avskoging
Hva er EUDR?
EUDR (European Union Regulation on Deforestation-Free Products) er EUs forordning som skal hindre at produkter som er knyttet til nylig avskoget eller ulovlig avskoget areal omsettes på det europeiske markedet. Forordningen omfatter råvarer og produkter knyttet til blant annet soya, storfekjøtt, palmeolje, kaffe, kakao, tømmer og gummi – samt visse bearbeidede varer.
Formål: Å redusere EUs bidrag til global avskoging og fremme bærekraftig handel og forsyningskjeder.
Hovedkrav
- Forbud mot omsetning/import av produkter som stammer fra areal som ble avskoget eller degradert etter 31. desember 2020.
- Produktene må være lovlig produsert i henhold til produksjonslandets lover.
- Plikt til risikovurdering og iverksetting av risikoreduserende tiltak i leverandørkjeden.
- Krav om aktsomhetserklæring (due diligence) som inkluderer geografiske polygon-data for produksjonsarealet.
- Offentlig rapportering og dokumentasjon av at kravene er overholdt. (Operatører må kunne dokumentere at produktene ikke stammer fra nylig avskoget areal eller fra areal med ulovlig produksjon.)
Råvarer som omfattes
- Kakao
- Kaffe
- Palmeolje
- Soya
- Tømmer
- Gummi (natural rubber)
- Storfekjøtt (inkludert levende dyr og kjøttprodukter)
Eksempler på bearbeidede produkter: sjokolade og kakaoprodukter, papir og tremøbler, dekk og gummivarer, lær- og hudprodukter, kosmetikk med palmeolje, samt bearbeidede næringsmidler med soya- eller palmeoljebaserte ingredienser.
Hvem omfattes og når?
| Selskapskategori | Gjelder fra | Kommentar |
|---|---|---|
| Store og mellomstore virksomheter («operatører og tradere») | 30. desember 2025 | Ordinær virkningsdato for operatører og tradere. Foreslått utsatt ett år. |
| Små og mikroselskaper | 30. juni 2026 | Forenklede krav og utvidet overgangsperiode. Foreslått utsatt ett år. |
Roller og ansvar i EUDR
EUDR skiller mellom to hovedroller i verdikjeden: operatør og trader.
Leverandørene regnes som operatører når de setter EUDR-omfattede råvarer eller produkter på det europeiske markedet for første gang.
De har hovedansvaret for at produktene ikke stammer fra avskoget eller ulovlig areal, og må:
-
gjennomføre en full aktsomhetsvurdering (due diligence)
-
samle og lagre geolokaliseringsdata for råvarene
-
sende inn en aktsomhetserklæring i EUs digitale system før markedsføring
Dagligvarekjedene regnes som traders, fordi de kjøper og selger produkter som allerede er satt på markedet.
De skal:
-
sørge for sporbarhet og dokumentasjon tilbake til leverandør
-
kunne vise til hvilke operatører de har kjøpt varene fra
-
sikre at varene kun kjøpes fra aktører som har levert korrekt aktsomhetserklæring
Viktige avgrensninger for Norge
- Regjeringen har besluttet at Norge skal innlemme de EØS-relevante delene av EUDR i EØS-avtalen. Stortingets samtykke kreves for innlemming i EØS-avtalen.
-
Produkter som storfekjøtt og soya faller foreløpig utenfor norsk gjennomføring, da de ikke omfattes av EØS-avtalen.
-
Formell EØS-innlemming og nasjonale forskriftsendringer gjenstår. Regjeringen har varslet høring før endelig vedtak og gjennomføring i norsk rett.
(Regjeringen.no – 21. juni 2025)
Status for implementering
- EU: Forordningen trådte i kraft 29. juni 2023. Overgangsfristene ble vedtatt utsatt med ett år til 30. desember 2025 (store/mellomstore) og 30. juni 2026 (små/mikro).
Det er nå foreslått ytterligere ett års utsettelse – til om lag slutten av 2026 (og midten av 2027 for små/mikro) – på grunn av forsinkelser i utviklingen av EUs IT-system (Information System for Deforestation-Free Products) som skal håndtere aktsomhetserklæringer og sporing.
Forslaget er ikke endelig vedtatt per oktober 2025, men støttes av både medlemsstater og bransjeorganisasjoner. - Norge: Regjeringen har besluttet innlemming av EØS-relevante deler, men EØS-komitévedtak og nasjonale forskriftsendringer gjenstår. Storfe og soya unntas i første omgang.
Les mer:
- EU-Kommisjonen: Regulation on Deforestation-Free Products (EUDR) – Offisiell informasjonsside
- EU-Kommisjonen – implementeringsoversikt: Deforestation Regulation implementation – FAQs
- Regjeringen Norge: Norge vil gjennomføre EU-regler for redusert avskoging
- PwC: The EU Deforestation Regulation: Getting started now
- International Institute for Sustainable Development (IISD): Unpacking the European Union Deforestation Regulation (April 2025)
- ForestPolicy.org: EU Regulation on Deforestation-Free Products (EUDR)
PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation
Hva er PPWR?
PPWR (Packaging and Packaging Waste Regulation) er EUs nye forordning som skal erstatte det tidligere direktivet (Packaging and Packaging Waste Directive 94/62/EC) og har som formål å sikre en mer sirkulær bruk av emballasje innen EU. Forordningen fastsetter detaljerte krav til emballasjedesign, materialbruk, fyllingsgrad, gjenbruk, merking og rapportering — og gjelder som en direkte gjeldende regel i medlemslandene.
Formål: Å redusere unødvendig emballasje, øke materialgjenvinning, fremme gjenbruk og sikre tydelig og harmonisert forbrukerinformasjon.
Hovedkrav (utvalg)
Her er noen av sentrale krav slik de framgår i PPWR og tilhørende analyser:
- Forbud mot overemballering og unødvendig tomrom i emballasjen – emballasje må være “så liten og lett som mulig” i forhold til produktets funksjon.
- Krav til fyllingsgrad (tomromsprosent) for primær-, gruppe- og transportemballasje.
- Designkrav som:
- Enhetlige symboler/merking for sortering (Artikkel 11).
- Informasjon om emballasjens materialtype, monomaterialer, gjenvinnbarhet.
- Restriksjoner på material- og designkombinasjoner som hindrer gjenvinning (for eksempel flerlagse kompositter).
- Materialkrav:
- Minste krav til andel resirkulert innhold i plastemballasje innen bestemte årstall.
- Forbud eller begrensninger på visse stoffer, som per- og polyflourerte stoffer (PFAS) i matemballasje.
- Gjenbruks- og systemkrav:
- Måltall for gjenbrukbar emballasje; krav til retursystemer, standardisering, sporbarhet (f.eks. QR-koder) i enkelte sektorer.
- Produsentansvar og rapportering:
- Økte krav til dokumentasjon og rapportering — virksomheter må kunne dokumentere etterlevelse og rapportere data til myndigheter.
Viktige datoer
- Forordningen ble formelt vedtatt som Regulation (EU) 2025/40 den 19. desember 2024, publisert i EU-tidende 22. januar 2025.
- Den trådte i kraft 11. februar 2025.
- Den generelle anvendelsesdatoen («virkningstidspunkt») for de fleste bestemmelser er 12. august 2026.
- Overgangsperioder og sektorspesifikke frister vil strekke seg videre frem mot 2030 og 2040.
Status for implementering
- EU: PPWR gjelder direkte i medlemslandene fra virkningsdatoen – ingen nasjonal transposisjon kreves. Myndigheter og næringsliv forbereder implementering og sekundærregelverk.
- Norge / EØS-konsekvens: Gjennomføring i norsk rett forventes i løpet av 2025–2026 via innlemming i EØS-avtalen og nasjonale forskriftsendringer (nb: dette gjelder for «EØS-relevante deler»). Norske virksomheter bør forberede seg på nye krav til emballasjedesign, dokumentasjon og rapportering.
Norsk kontekst
- Norske produsenter, importører og distributører av emballasje og pakkerte varer må være obs på at PPWR vil påvirke blant annet drikkevareemballasje (pant/gjenbruk), e-handel, emballasjeutforming og logistikkløsninger.
- For fyllingsgrad og tomromskrav (inntransportert luft og frakt «av luft») er det relevant for norsk grossist- og logistikksektor å tilrettelegge: bedre pakkestørrelser, automatisert pakking, redusering av tomrom.
- Dokumentasjons- og rapporteringsplikt – virksomheter må kunne dokumentere emballasjens materiale, resirkulert innhold, gjenvinnbarhet og korrekt merking.
- For retursystemer: Systemer som Infinitum (drikkevarepant) kan måtte tilpasses dersom krav til gjenbruk og standardisering styrkes.
Les mer:
-
- Grønt Punkt om PPWR
-
EU-kommisjonen: Packaging waste – Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR)
-
F-K R (Knowledgebase): PPWR at a Glance – New EU Packaging Waste Regulation
-
SGS: EU Issues New Legislation for Packaging and Packaging Waste
- Ropes & Gray Insight: New EU Packaging and Packaging Waste Regulation Enters into Force – An in-Depth Look
Green Claims Directive & Empowering Consumers for the Green Transition
Hva er disse regelverkene?
EU arbeider med to komplementære regelverk som skal sikre at forbrukere får tydelig, dokumentert og relevant informasjon om miljøpåstander:
- Empowering Consumers for the Green Transition (ECGT) – et vedtatt direktiv som endrer reglene for urimelig handelspraksis og forbrukerrettigheter. Formålet er å forby villedende eller udokumenterte miljøpåstander, generiske uttrykk uten bevis og uautoriserte miljømerker.
- Green Claims Directive (GCD) – et foreslått direktiv som skulle innføre detaljerte krav til dokumentasjon, metode og tredjepartsverifikasjon av frivillige miljøpåstander. Etter sommeren 2025 er forslaget satt på pause, og videre prosess er foreløpig usikker.
Formål: Å bekjempe grønnvasking, sikre rettferdig konkurranse og gi forbrukere pålitelig informasjon slik at de kan ta mer bærekraftige valg.
Hovedinnhold
ECGT – vedtatt (Direktiv (EU) 2024/825)
Dette direktivet trådte i kraft våren 2024. Medlemslandene skal gjennomføre det i nasjonal rett innen mars 2026, og det gjelder fra september 2026.
Hovedpunkter:
- Forbud mot generiske miljøpåstander uten bevis, som «grønn», «miljøvennlig» eller «bærekraftig».
- Forbud mot uautoriserte miljømerker som ikke bygger på offentlig ordning eller anerkjent sertifisering.
- Forbud mot påstander om klimanøytralitet basert kun på karbonkompensasjon.
- Krav til tydelig informasjon om produktets holdbarhet og reparerbarhet.
- Forbud mot markedsføringspraksis som induserer unødvendig utskifting eller tidlig foreldelse.
GCD – satt på pause (forslag)
Forslaget ble lagt frem i mars 2023 og skulle utfylle ECGT med mer detaljerte krav til miljøpåstander.
De foreslåtte kravene inkluderte:
- Vitenskapelig dokumentasjon med livsløpsperspektiv.
- Uavhengig tredjepartsverifikasjon av miljøpåstander.
- Harmoniserte regler for sammenlignende påstander («30 % bedre enn…»).
- Begrensning av miljømerker til EU-godkjente ordninger.
I juni 2025 signaliserte EU-kommisjonen at forslaget kan trekkes eller revideres, og trilogforhandlingene ble avlyst. Forslaget er per oktober 2025 ikke formelt trukket, men ligger på vent.
Årsaken til utsettelsen er hovedsakelig politisk og praktisk: flere medlemsland, særlig Tyskland, Italia og Polen, har uttrykt bekymring for byråkratiske kostnader, overlapp med ECGT, og risiko for at kravene vil belaste små og mellomstore bedrifter uforholdsmessig mye. Kommisjonen vurderer derfor å forenkle forslaget og vurdere en mer trinnvis innføring eller dele det i to – ett for forbrukerkommunikasjon og ett for miljømerking.
Hva betyr dette for virksomheter i dagligvarebransjen?
- ECGT vil få direkte betydning fra 2026: generiske eller udokumenterte miljøpåstander vil være forbudt.
- Bedrifter bør allerede nå gjennomgå kommunikasjon, emballasje og markedsføring for å sikre dokumentert grunnlag for påstander.
- Påstander om «klimanøytralitet» eller «nullutslipp» må være basert på faktiske reduksjoner, ikke kun kompensasjon.
- Selv om GCD foreløpig er satt på pause, gir forslaget en tydelig retning: miljøpåstander skal være målbare, etterprøvbare og verifiserbare.
Norge / EØS – status
- ECGT er EØS-relevant og forventes innlemmet i EØS-avtalen i løpet av 2025–2026. Norske regler vil dermed tre i kraft omtrent samtidig som i EU.
- GCD er ikke vedtatt, og norsk behandling avhenger av hva EU beslutter videre.
Les mer
- Direktiv (EU) 2024/825 – Empowering Consumers for the Green Transition (ECGT)
EUR-Lex – Offisiell tekst - EU-kommisjonen: New EU rules to empower consumers for the green transition enter into force
- Rådet for EU: Council agrees position on Green Claims Directive (17 June 2024)
- Politico / Euractiv (juli 2025): Green Claims Directive on hold after lack of agreement in trilogue
- PwC Insight (august 2025): Why the EU Green Claims Directive faces further delay
- EFTA: EEA Factsheet – Empowering Consumers for the Green Transition (pending incorporation)
CS3D – Corporate Sustainability Due Diligence Directive og Åpenhetsloven
Hva er CS3D og Åpenhetsloven?
CS3D (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) er EUs nye direktiv for bærekraftig aktsomhetsvurdering i selskapers verdikjeder. Det stiller bindende krav til store virksomheter om å forebygge og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø – både i egen virksomhet og hos leverandører og forretningspartnere.
Åpenhetsloven er Norges nasjonale lov med tilsvarende formål, men har et svakere sanksjonsregime og dekker kun menneskerettigheter. Etter endringene i CS3D vil Åpenhetsloven potensielt omfatte flere selskaper i Norge enn EU-direktivet, selv om virkeområdet og kravene er mindre omfattende.
Formål: Å sikre at selskaper respekterer menneskerettigheter og miljø gjennom ansvarlig forretningspraksis i hele verdikjeden.
Hovedkrav i CS3D
(inkl. omnibusoppdatering juni 2025)
Selskaper skal gjennomføre løpende aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Kravene omfatter hele aktivitetskjeden (nytt begrep som erstatter «verdikjede»), inkludert nedstrøms partnere.
De viktigste pliktene er:
- Risikovurdering og forebyggende tiltak mot skade på mennesker og miljø.
- Klageordninger og tilgang til oppreisning for berørte parter.
- Overvåking, rapportering og oppfølging av tiltak.
- Juridisk ansvar og erstatningsplikt ved manglende etterlevelse.
- Krav om klimarelaterte overgangsplaner for selskaper over 1000 ansatte.
Omnibus-endringer (vedtatt juni 2025)
De endelige justeringene i kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer en innstramming og innsnevring av virkeområdet sammenlignet med Kommisjonens opprinnelige forslag:
- Kun selskaper med over 1000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning omfattes.
- Selskaper utenfor EU må ha tilsvarende omsetning i EU for å omfattes.
- «Verdikjede» er erstattet med «aktivitetskjede», noe som begrenser nedstrøms ansvar.
- Kravene om ansvar for finansiering av oppreisning ble fjernet.
- Kravene om involvering av fagforeninger og sivilsamfunn er redusert.
- Krav om ansvar for skatteunndragelse og utvidede klimaforpliktelser ble fjernet.
- Rapporteringskravet reduseres fra årlig til hvert femte år.
- Kravet om å avslutte samarbeid ved brudd er erstattet med krav om midlertidig suspensjon.
- Ansvaret begrenses hovedsakelig til direkte forretningspartnere (tier 1).
Disse endringene betyr at direktivet nå kun gjelder svært store selskaper, og at ansvaret for nedstrøms aktiviteter (som kundeadferd og produktbruk) i praksis er fjernet.
Åpenhetsloven – kort oppsummert
- Gjelder norske selskaper med:
– salgsinntekter > 70 mill. NOK
– balansesum > 35 mill. NOK
– 50 ansatte eller flere - Krever årlig redegjørelse for arbeid med menneskerettigheter i leverandørkjeden.
- Bygger på OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurdering.
- Omfatter ikke miljøpåvirkning eller nedstrøms partnere.
- Tilsyn føres av Forbrukertilsynet.
Sammenligning – CS3D vs. Åpenhetsloven
| Element | CS3D | Åpenhetsloven |
|---|---|---|
| Geografisk virkeområde | EU og tredjeland | Norge |
| Hvem omfattes | > 1000 ansatte og > 450 mill. € | > 50 ansatte og visse økonomiske grenser |
| Hva dekkes | Menneskerettigheter og miljø | Kun menneskerettigheter |
| Hvilke ledd | Hele aktivitetskjeden, inkl. nedstrøms | Kun leverandørkjede |
| Sanksjoner | Juridisk ansvar og bøter | Pålegg og tvangsmulkt |
| Rapportering | Offentlig redegjørelse hvert 5. år | Årlig redegjørelse |
Status for implementering
CS3D:
- Vedtatt av Rådet i mars 2024 etter lang politisk dragkamp.
- Endelig godkjent i juni 2025 etter justeringer (Omnibus-endringer).
- EU-land skal gjennomføre direktivet nasjonalt innen 2027.
- Norge vurderer EØS-tilpasning, som kan føre til revisjon av Åpenhetsloven.
Åpenhetsloven:
- I kraft siden 1. juli 2022.
- Første redegjørelse levert innen 30. juni 2023.
- Evaluering og mulig revisjon pågår i Norge (2025).
Les mer
- EU-kommisjonen: Corporate sustainability due diligence – offisiell informasjonsside (CS3D)
- EUR-Lex: Direktiv (EU) 2024/1760 – Corporate Sustainability Due Diligence (offisiell tekst)
- Rådet for EU (24. mai 2024): Council gives its final approval to the corporate sustainability due diligence directive
- Rådet for EU (23. juni 2025): Council agrees position on simplifying sustainability reporting and due diligence requirements (Omnibus)
- Forbrukertilsynet: Åpenhetsloven – informasjon og veiledning
- Regjeringen: Åpenhetsloven – temaside
- OECD: Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct
- BDO (2025): Endringer i CSDDD/CS3D og mulige følger for Åpenhetsloven
- Business & Human Rights Resource Centre: Nordic business statement in support of CSDDD/CS3D
Matsvinnloven
Hva er matsvinnloven?
Matsvinnloven er en ny norsk lov som har til formål å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at slike næringsmidler går ut av verdikjeden.
Loven gjelder for alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler på norsk landterritorium.
Den stiller krav til forebygging og reduksjon av matsvinn i virksomhetenes egne operasjoner – blant annet gjennom kartlegging, tiltaksplaner og iverksettelse av egnede tiltak.
Formål: Å redusere matsvinnet i matverdikjeden, styrke bærekraft og bedre økonomisk ressursutnyttelse.
Hovedkrav
- Virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler skal kartlegge, vurdere og forebygge risiko for matsvinn i egen virksomhet.
- De skal utarbeide en tiltaksplan for å forebygge og redusere matsvinn basert på vurderingene.
- Tiltakene skal iverksettes i henhold til planen, og være proporsjonale med virksomhetens størrelse, art og risiko.
- Virksomheter som produserer eller omsetter næringsmidler (ikke direkte til forbruker) skal iverksette tiltak for donasjon av overskudd næringsmidler der det er forholdsmessig.
- Virksomheter som omsetter direkte til forbrukere skal gjennomføre tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler som raskt kan forringes eller foreldes.
Hvem omfattes og når?
Loven gjelder for virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler i Norge.
Den trer i kraft når forskrifter som utfyller loven er på plass. (Ikrafttredelse fastsettes av Kongen).
Hva betyr dette for dagligvare- og matbransjen?
- Butikker, grossister, produsenter og serveringssteder må forberede seg på økt krav til kartlegging og forebyggende tiltak mot matsvinn.
- Overskuddsmat må i større grad doneres der det er hensiktsmessig — produserende og omsettende virksomheter (ikke nødvendigvis detaljhandel til forbruker) får donasjonsplikt.
- For dagligvarebutikker og utsalgssteder nær forbruker: krav om aktiv nedprising og markedsføring av varer som nærmer seg utløpsdato.
- Virksomheter bør allerede nå se på rutiner for lagerstyring, datohåndtering, tilbudsstrategier og samarbeide med matsentraler/organisasjoner som tar imot overskudd.
Status for implementering
- Loven ble vedtatt av Stortinget den 2. juni 2025.
- Forutsetter forskrifter som skal utfylle loven – loven trer i kraft når disse er fastsatt.
- Målet i Norge er å halvere matsvinn innen 2030.
Les mer:
- Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven) – offisiell lovtekst på Lovdata
- Regjeringen: Temaside om matsvinn
- Proposisjon 130 L (2024–2025): Forslag til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn
- Naturvernforbundet: «Ny lov skal redusere matsvinn»
- Framtiden i våre hender: «Endelig er matsvinnloven her»
Kontakt oss:
DLF Dagligvareleverandørenes forening,
Grensen 9,
0159 OSLO
Klikk her for kontaktinformasjon til administrasjonen
firmapost(a)dlf.no