Oversikt over bærekraftsregelverk som påvirker dagligvarebransjen
Denne siden gir en oppdatert og etterrettelig oversikt over utvalgte EU-regelverk og norske lover som er relevante for dagligvareleverandører. Den er utarbeidet for DLFs medlemsbedrifter og oppdateres fortløpende ved større regelverksendringer.
Vi legger også ut relevante dokumenter og lenker til aktuell saker.
Søk i dokumenter her
Relevante dokument og lenker
CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive
Hva er CSRD?
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er EUs nye regelverk for bærekraftsrapportering. Det krever at store selskaper og visse selskaper utenfor EU rapporterer åpent og strukturert om sin påvirkning på miljø, menneskerettigheter og styring (ESG). Rapporteringen skal skje etter felles europeiske standarder – ESRS – og attesteres av en tredjepart. Opprinnelig var også børsnoterte SMBer omfattet, men de er nå foreslått unntatt.
Formål: Å sikre pålitelig, sammenlignbar og beslutningsrelevant bærekraftsinformasjon for investorer, forbrukere og samfunnet.
Hovedkrav
- Rapportering etter ESRS-standardene (European Sustainability Reporting Standards)
- Dobbel vesentlighetsanalyse (finansiell og påvirkningsmessig vesentlighet)
- Krav til styring, strategi, risikohåndtering og mål
- Tredjeparts attestasjonsplikt
- Integrering i årsberetningen
- Verdikjederapportering (med visse unntak)
Hvem omfattes og når?
| Selskapskategori | Gjelder fra | Kommentar |
| Store EU-foretak (>=1000 ansatte og >450 mill. € omsetning) | 2025 (for regnskapsåret 2024) | Gjelder fortsatt etter Omnibus-oppdatering |
| Børsnoterte SMBer | Unntatt | Fjernet i rådets posisjon juni 2025 |
| Ikke-EU-foretak (med >450 mill. € EU-omsetning og relevant enhet i EU) | 2028 | Første rapport i 2029 |
Endringer i Omnibus-forslagene (februar og juni 2025)
- Ansattgrense heves til 1000 og ny omsetningsgrense på 450 mill. € innføres
- Børsnoterte SMBer unntas helt fra CSRD
- Rapportering for selskaper utenfor EU utsettes til 2028
- Sektorspesifikke ESRS og krav til høyere attestasjonsnivå skrinlegges
- VSME (frivillig standard for små foretak) innføres
- Datakrav i verdikjeden forenkles: små selskaper (<1000 ansatte) fritas for å levere bærekraftsdata til store kunder
Status for implementering
- EU: Rådets posisjon vedtatt juni 2025. Trilogue-forhandlinger gjenstår.
- Norge: CSRD anses som EØS-relevant. Finansdepartementet har igangsatt tilpasning. Norsk gjennomføring ventes i 2025/26.
Lenker og kilder
EUDR – EU-forordningen mot avskoging
Hva er EUDR?
EUDR (European Union Deforestation Regulation) er EUs regelverk som skal hindre at produkter som bidrar til avskoging, omsettes i det europeiske markedet. Forordningen omfatter råvarer og produkter knyttet til soya, storfekjøtt, palmeolje, kaffe, kakao, tømmer og gummi – inkludert en rekke bearbeidede varer.
Formål: Å redusere EUs bidrag til global avskoging og fremme bærekraftig handel.
Hovedkrav
- Forbud mot omsetning/import av produkter knyttet til avskoging etter 31. desember 2020
- Selskaper må dokumentere at produktene:
- Ikke stammer fra nylig avskoget areal
- Er lovlig produsert i henhold til produksjonslandets lover
- Plikt til risikovurdering og risikoreduserende tiltak
- Krav om aktsomhetserklæring, inkludert geografiske polygondata
- Offentlig rapportering og dokumentasjon
Hvem omfattes og når?
| Selskapskategori | Gjelder fra | Kommentar |
| Store og mellomstore virksomheter | 30. desember 2025 | Ett års utsettelse fra opprinnelig dato |
| Små og mikroselskaper | 30. juni 2026 | Lavere krav til dokumentasjon, men fortsatt rapporteringsplikt |
Viktige avgrensninger i Norge
- Kun EØS-relevante deler innlemmes i norsk rett.
- Produkter som storfekjøtt og soya holdes foreløpig utenfor, da de faller utenfor EØS-avtalen.
- Nasjonal regulering kan komme for disse på et senere tidspunkt.
Produkter som omfattes (utvalg)
- Råvarer: Tømmer, kaffe, kakao, gummi, oljepalme
- Produkter: Sjokolade, papir, dekk, enkelte kosmetikkprodukter, møbler m.m.
- NB: Tollkoder avgjør om et produkt omfattes – se Annex I til forordningen
Status for implementering
- EU: Forordningen trådte i kraft juni 2023. Første virkningsdato er 30. desember 2025.
- Norge: Regjeringen har besluttet å innlemme kun de EØS-relevante delene i norsk rett. En høring kommer. Storfe og soya er unntatt.
Lenker og kilder
PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation
Hva er PPWR?
PPWR er EUs nye forordning om emballasje og emballasjeavfall. Den erstatter det tidligere emballasjedirektivet og skal sørge for mer sirkulær bruk av emballasje i EU. Forordningen innfører konkrete krav til emballasjedesign, materialbruk, fyllingsgrad, gjenbruk og merking – og setter mål for reduksjon av emballasjeavfall. Det er første gang kravene er direkte gjeldende for virksomheter i hele EU – og etter EØS-innlemmelse også Norge.
Formål: Å redusere unødvendig emballasje, øke materialgjenvinning, fremme gjenbruk og sikre god forbrukerinformasjon.
Hovedkrav (utvalg – flere detaljer og frister fastsatt i artiklene og vedleggene til forordningen)
- Forbud mot overemballering og unødvendig tomrom (Art. 9 og 10)
- Krav til fyllingsgrad for både primær-, gruppe- og transportemballasje
- Designkrav:
- Enhetlige symboler for sortering (Art. 11)
- Informasjon om emballasjens materialtype, monomaterial og resirkulerbarhet
- Restriksjoner på kombinasjoner som hindrer materialgjenvinning
- Materialkrav:
- Økt andel resirkulert innhold i plastemballasje innen 2030 og 2040
- Forbud mot visse materialer og design (f.eks. perfluorerte stoffer i matemballasje)
- Gjenbruksmål:
- Minstekrav til andel gjenbrukbar emballasje innen 2030 og 2040, særlig for drikke, takeaway og e-handel
- Krav til retursystemer, standardmål og sporbarhet (QR-/datakoder)
- Produsentansvar og rapportering:
- Krav om mer detaljerte data til nasjonale myndigheter og EUs digitale database (EPREL)
Fyllingsgrad – detaljer fra Grønt Punkt Norge
- Salgsemballasje (f-pak):
- Fra 12. februar 2028 må tomrommet være minimalt og kun det som er nødvendig for funksjon eller beskyttelse
- Fyllmaterialer (som bobleplast eller luftputer) regnes som tomrom
- Luft eller gasser inne i selve produktet regnes ikke som tomrom
- Gruppe-, transport- og e-handelsemballasje:
- Fra 1. januar 2030 skal tomrom ikke overstige 50 %
- Beregnes som forskjellen mellom emballasjens ytre volum og volumet av salgsemballasjen den inneholder
- Det vurderes egne tomromskrav også for salgsemballasje innen 2032
Potensiell påvirkning på norsk pantesystem
- PPWR stiller krav om gjenbrukbarhet og standardisering av drikkevareemballasje
- Norge har et velfungerende retursystem for drikkevarer (Infinitum), men det er basert på resirkulering, ikke gjenbruk
- EU ønsker at flere drikkevarer skal tilbys i gjenbruksemballasje, og vurderer kvoteforpliktelser
- Det har ført til diskusjon om hvorvidt Norge må gjeninnføre gjenbrukssystem for glassflasker eller lignende
- NRK har omtalt mulige endringer
Viktige datoer
- Endelig tekst vedtatt i EU våren 2024
- Offentliggjort i EU-tidende 30. april 2024
- Trer i kraft i EU fra 30. mai 2024
- Gjelder direkte i Norge etter EØS-vedtak (forventet 2025–2026)
- Flere krav trer gradvis i kraft 2025–2030, med overgangsordninger og sektorvise unntak
Status for implementering
- EU: Vedtatt som forordning – gjelder direkte i medlemslandene
- Norge: Forventes innlemmet i EØS-avtalen i løpet av 2025/2026. Norske produsenter og importører må forberede seg på:
- Nye krav til emballasjeutforming og materialbruk
- Dokumentasjon og fyllingsberegning
- Potensielle justeringer i pante- og retursystemene
Lenker og kilder
Green Claims Directive & Empowering Consumers for the Green Transition
Hva er disse direktivene?
EU har foreslått to komplementære regelverk som skal sikre at forbrukerne får tydelig, dokumentert og relevant informasjon om miljøpåstander:
- Green Claims Directive (GCD) – setter krav til dokumentasjon og verifisering av frivillige miljøpåstander brukt i markedsføring.
- Empowering Consumers for the Green Transition (ECGT) – endrer forbrukerrettighetsreglene og forbyr generiske og villedende miljøpåstander uten bevis.
Formål: Å bekjempe grønnvasking, sikre rettferdig konkurranse og styrke forbrukernes mulighet til å gjøre bærekraftige valg basert på pålitelig informasjon.
Hovedkrav i Green Claims Directive (forslag mars 2023, siste oppdateringer juni 2025)
- Miljøpåstander (f.eks. «klimanøytral», «bærekraftig», «grønn») må være:
- Vitenskapelig dokumentert med livsløpsperspektiv
- Verifisert av uavhengig tredjepart
- Spesifikke og relevante for produktet
- Krav til hvordan sammenligninger presenteres (f.eks. «30 % bedre enn…»)
- Forbud mot miljømerker som ikke er godkjent gjennom EU-systemet eller anerkjent tredjepart
- Informasjon om sertifisering og metodikk skal gjøres offentlig tilgjengelig
Hovedkrav i ECGT-direktivet (vedtatt april 2024)
- Forbud mot:
- Villedende påstander som ikke kan dokumenteres
- Generiske begreper som «grønn», «økologisk», «miljøvennlig» – uten tydelig bevis
- Påstander om CO₂-kompensasjon uten dokumentert metodikk
- Obligatorisk opplysning om holdbarhet og reparasjonsmuligheter
- Standardisert informasjon til forbruker ved kjøp – særlig for e-handel
Status og utfordringer (juni 2025)
- Green Claims:
- Politisk enighet ble ikke oppnådd før Europaparlamentets valg i juni 2024
- Rådet vedtok sin posisjon 17. juni 2025 med betydelige endringer
- Bl.a. fjernet kravet om forhåndsgodkjenning før markedsføring
- Tillater ex-post kontroll og tilsyn
- Trilogforhandlinger ventes høsten 2025
- ECGT:
- Vedtatt april 2024 og implementering pågår i medlemsland
- Forventes å tre i kraft i Norge etter EØS-vedtak (trolig 2025–2026)
Hva betyr dette for bedrifter i dagligvarebransjen?
- Økt krav til dokumentasjon for alle miljørelaterte markedsføringspåstander
- Potensielt behov for omlegging av eksisterende markedsføring og emballasjeutforming
- Vurdering av sertifiseringsordninger brukt i kommunikasjon
- Nødvendig å følge med på utfallet av trilogforhandlingene høsten 2025
Lenker og kilder
CS3D – Corporate Sustainability Due Diligence Directive og Åpenhetsloven
Hva er CS3D og Åpenhetsloven?
CS3D er EUs nye direktiv for bærekraftig aktsomhetsvurdering i selskapers verdikjeder. Det stiller bindende krav til store virksomheter om å forebygge og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø – både i egen virksomhet og hos leverandører og forretningspartnere. Åpenhetsloven er Norges nasjonale lov med tilsvarende formål, men har et svakere sanksjonsregime. Etter endringene i CS3D vil Åpenhetsloven potensielt omfatte flere selskaper i Norge enn EU-direktivet, selv om virkeområdet og kravene er mindre omfattende.
Formål: Å sikre at selskaper respekterer menneskerettigheter og miljø gjennom ansvarlig forretningspraksis i hele verdikjeden.
Hovedkrav i CS3D (inkl. omnibusoppdatering juni 2025)
- Plikt til å gjennomføre løpende aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer
- Omfatter hele aktivitetskjeden (nytt begrep som erstatter «verdikjede»), inkl. nedstrøms partnere
- Krav om å etablere og følge opp:
- Risikovurderinger og forebyggende tiltak
- Klageordninger og tilgang til oppreisning
- Overvåking og offentlig rapportering
- Selskaper kan holdes rettslig ansvarlige og pålegges erstatning ved manglende etterlevelse
- Klima: selskaper over 1000 ansatte må etablere og følge opp klimarelaterte overgangsplaner
Omnibus-justeringer (juni 2025):
- Øker tersklene for hvilke selskaper som omfattes:
- Kun selskaper med >1000 ansatte og >450 mill. € omsetning
- Selskaper utenfor EU må ha tilsvarende omsetning i EU
- Direktivets virkeområde snevres inn og ansvarskravene er delvis svekket fra opprinnelig forslag: Kravene omfatter nå kun svært store selskaper, og begrepet «verdikjede» er erstattet med «aktivitetskjede» – noe som i praksis betyr at visse nedstrømsaktiviteter (f.eks. kundeadferd) ikke lenger er omfattet. I tillegg ble krav om ansvar for finansiell støtte til oppreisning fjernet, og kravene til involvering av fagforeninger i aktsomhetsprosessen er redusert. Også de opprinnelige kravene om ansvar for skatteunndragelse og bredere klimaforpliktelser ble svekket eller fjernet i kompromisset som lå til grunn for vedtaket. I den endelige versjonen av direktivet ble også rapporteringskravet redusert fra årlig til hvert femte år, og ansvaret ble i stor grad begrenset til direkte forretningspartnere (tier-1). Videre skal selskaper nå kun suspendere – ikke nødvendigvis avslutte – forretningsrelasjoner ved brudd, og det er begrenset krav til involvering av fagforeninger og sivilsamfunn i aktsomhetsprosessene. Disse endringene innebærer en betydelig innsnevring av virkeområdet og redusert oppfølgingsplikt utover egne aktiviteter og nærmeste ledd i leverandørkjeden.
- «Verdikjede» endret til «aktivitetskjede», for å begrense nedstrøms ansvar
Åpenhetsloven – kort oppsummert
- Gjelder norske selskaper med:
- Salgsinntekter >70 mill. NOK
- Balansesum >35 mill. NOK
- 50 ansatte
- Krever årlig redegjørelse og oppfølging av menneskerettigheter i leverandørkjeden
- Bygger på OECDs prinsipper, men gjelder ikke miljøpåvirkning eller nedstrøms partnere
- Tilsyn føres av Forbrukertilsynet
Sammenligning – CS3D vs. Åpenhetsloven
| Element | CS3D | Åpenhetsloven |
| Geografisk virkeområde | EU og tredjeland | Norge |
| Hvem omfattes | >1000 ansatte og 450 mill. € | >50 ansatte og visse økonomiske grenser |
| Hva dekkes | Menneskerettigheter og miljø | Kun menneskerettigheter |
| Hvilke ledd | Hele aktivitetskjeden, inkl. nedstrøms | Kun leverandørkjede |
| Sanksjoner | Juridisk ansvar og bøter | Pålegg og tvangsmulkt |
| Rapportering | Offentlig redegjørelse | Årlig redegjørelse |
Status for implementering
- CS3D:
- Vedtatt i Rådet i mars 2024 (med justeringer)
- Endelig vedtatt i juni 2025 etter lang politisk dragkamp
- Implementering i EU-land innen 2027
- Norge vurderer EØS-tilpasning – kan føre til revisjon av Åpenhetsloven
- Åpenhetsloven:
- I kraft fra 1. juli 2022
- Første redegjørelse publisert innen 30. juni 2023
- Evaluering og mulig revisjon pågår i Norge (2025)
Lenker og kilder
Kontakt oss:
DLF Dagligvareleverandørenes forening,
Grensen 9,
0159 OSLO
Klikk her for kontaktinformasjon til administrasjonen
firmapost(a)dlf.no