DLF Partner Schjødt: Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022
(Innlegget er skrevet av Advokatfirma Schjødt )
Det nærmer seg ikrafttredelse av åpenhetsloven. Her gir vi gi en kort oversikt over de viktigste grepene som virksomheter bør iverksette før sommerferien og før loven trer i kraft 1. juli 2022.
Det helt grunnleggende for arbeidet etter åpenhetsloven er å sikre forankring i selskapets styre for arbeidet med å fremme virksomhetens respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Utgangspunktet er at styret skal forplikte selskapet til å drive virksomheten i samsvar med loven og etablere retningslinjer for virksomhetens arbeidet med sosial bærekraft.
Trinn 1:
Forankre arbeidet med sosial bærekraft i vedtak fra selskapets ledelse og styre. Dette krever at selskapets ledelse tar føringen og kommuniserer klare forventninger til egne ansatte og til leverandører. Selskapet bør utarbeide retningslinjer og veiledere til ansatte og leverandører som tydelig tilkjennegir forventningene og gir veiledning for hvordan dette skal gjennomføres i praksis.
Trinn 2:
Det første deretter er å iverksette arbeidet med å identifisere risko. Hvor i selskapets virksomhet eksisterer risiko for negative følger av eller i tilknytning til virksomheten? Risiko klassifiseres etter risikorart og -grad. Størst fokus bør rettes mot de alvorligste og mest omfattende risikofaktorene. Identifikasjonsarbeidet må omfatte egen virksomhet i tillegg til leverandørkjeden.
Kartlegge selskapets innkjøp og leverandører. Klassifisere leverandørene i ulike grupper etter hvilken risiko som er forbundet med disse. Sentrale momenter for risikovurderingen er:
- Holder leverandøren til i et land med sterk regulering av arbeidslivet, arbeidsvilkår og menneskerettigheter?
- Har leverandøren egne etiske retningslinjer som omfatter egen virksomhet, med bestemmelser om bærekraft, menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår?
- Har leverandøren systemer for opplæring og kontroll med etterlevelse i egen organisasjon?
- Har leverandøren rettet krav til sine leverandører om ivaretagelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår?
- Gjennomfører leverandøren egne aktsomhetsvurderinger eller kontroller i sin leverandørkjede?
- Inneholder produktene din virksomhet benytter eller omsetter slike komponenter som er utvunnet eller produsert i områder der brudd på menneskerettigheter eller kravene til anstendige arbeidsvilkår er svakt ivaretatt?
Husk at arbeidet kan utføres i samarbeid med andre, for eksempel bransjeorganisasjoner.
Trinn 3:
Det neste skrittet er å starte arbeidet med å begrense de negative konskvensene forbundet med virksomheten. Følge opp informasjonen som er innhentet i risikoanalysen. Adressere de negative konsekvenser som er identifisert i tilknytning til ditt selskaps handel, og iverksette adekvate tiltak. Gradere alvoret i den identifiserte negative konsekvensen, og sett inn forholdsmessige og effektive tiltak.
Nye avtaler og bestillinger bør inneholde klausuler som stiller krav til leverandørene om at virksomheten skal drives i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, samt at ditt selskap sikrer seg rett til å gjennomføre kontroller med leverandørens rutiner og etterlevelse. Slike krav kan tas inn i den konkrete bestillingen, i henvisning til krav i selskapets Supplier Code of Conduct, eller i samarbeidsavtaler med leverandøren. Videre er det viktig at reguleringen sikrer plikt for leverandøren til å videreføre disse kravene i sin leverandørkjede.
Et nødvendig virkemiddel vil være å gjennomføre risikobaserte kontroller blant selskapets leverandører. Gjennom slike kontroller styrker man insentivene i hele leverandørkjeden til opptreden i samsvar med lovens krav. Dette er et sentralt virkemiddel i aktsomhetsvurderingene. Rett til å gjennomføre slike kontroller sikres gjennom avtalebestemmelser som gir adgang til å gjennomføre kontroller, og plikt for leverandøren til å samarbeide om slike.
Samarbeide med andre om å påvirke leverandørene til å heve standarden på sin leveranse for å sikre produksjon i samsvar med menneskerettighetene og kravene til anstendig arbeidsvilkår.
Lovgiver ønsker primært at næringslivet skal være pådriver for å bedre vilkårene i land og regioner med svakere regulering og svakere ivaretagelse av menneskerettigheter m.m. Ved svært alvorlige avvik kan det være nødvendig å stoppe samarbeidet, særlig dersom man ikke får iverksatt endringer.
Følge med på om de tiltak som er iverksatt gir effekt. Har leverandøren tatt de krav som er stilt på alvor? Arbeider leverandøren etter en hensiktsmessig plan? Viser leverandøren evne og vilje til å etterkomme kravene som er stilt? Husk at dette forutsetter at selskapet har sikret seg kontrollrettigheter og bruker disse til å monitorere utviklingen. Vurdere eventuelle andre tiltak som kan være mer effektive, og om ytterligere krav skal stilles.
Trinn 4:
Det siste – og første – er å kommunisere hvilke tiltak virksomheten din har iverksatt for å sikre etterlevelse av loven og ivaretagelse av slike grunnleggende rettigheter som loven gjelder.
Kommunisere tiltakene ditt selskap gjør. Beskrive:
- Målsettingen som ditt selskap har.
- Risikoanalysen som selskapet har gjort.
- Hvilke rutiner som gjelder for ansatte i ditt selskap.
- Hvordan ditt selskap gjennomfører tiltak i leverandørkjeden tilpasset de risikofaktorer dere har identifisert.
- De tiltak som er iverksatt for å styrke etterlevelse og at virksomheter i hele leverandørkjeden iverksetter tiltak med sikte på å sikre respekten for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.
Beskrivelsen skal offentliggjøres og vedlikeholdes. Den skal være konkret for selskapets virksomhet, og revideres en gang årlig innen 30. Juni, og ellers når særlige omstendigheter tilsier det.
I tillegg kreves at selskapet har etablert et system for å svare på konkrete spørsmål fra allmennheten. Dette forutsetter generell informasjon om selskapets rutiner, og konkret informasjon som beskriver tiltak rettet mot den aktuelle problemstillingen, eventuelt at man vil gjennomføre undersøkelser eller tiltak nå.
Les også:
Tidligere sak om Åpenhetsloven fra Schjødt