Ti spørsmål og svar om lov og ombud, du må være inlogget på våre medlemssider for å få tilgang til denne saken.

I året vi har lagt bak oss kan vi trygt si at vi både har levert brød og sirkus til folket. Samtidig som pågående samarbeid og forhandlinger mellom kjeder og leverandører har gått sin vante gang, har uenigheter og interessemotsetninger mellom oss preget avisforsidene i fagpresse og riksmedia.

Diskusjonen om de rådende forhold i dagligvarebransjen vil trolig fortsette i året som kommer. Med oss tar vi Matkjedeutvalget, dets funn og forslag til tiltak, samt det som synes å være det rådende spørsmålet i kjølevannet av utvalgets arbeid: Om vi er mest tjent med å innføre en lov og ombudsordning for god handelsskikk, eller bransjen skal overlates til seg selv. 

Før vi på ny tar fatt på diskusjonen, er det fristende å minne om bakgrunnen for diskusjonen og hvordan det hele startet. Utgangspunktet for alle forslag til tiltak – bransjebaserte eller lovforankrede – er nemlig det samme. Det handler om økt kjedemakt og det konstaterte omfanget av urimelig forretningsskikk. Dette er problemstillinger som svekker tilliten til bransjen blant forbrukerne og myndigheter, og som Norge deler med en rekke land i EU.

Forløperen til diskusjonen om mat og matmakt i EU-systemet er ikke ulik det vi har vært vitne til her hjemme. En av flere utløsende faktorer var en større undersøkelse i regi av den internasjonale leverandørorganisasjonen AIM. Undersøkelsen ble gjennomført i 15 land med til sammen 680 respondenter. Konklusjonen var klar: Hele 96 prosent av leverandørene svarte at de i løpet av det siste året hadde vært utsatt for urimelig forretnings- og forhandlingspraksis. Funnene i undersøkelsen veide tungt i det pågående arbeidet med rapporten om et mer effektivt og mer rettferdig dagligvaremarked, ledet av den svenske EU-parlamentarikeren Anna Maria Corazza Bildt. Rapporten er et tungt bidrag til EU-kommisjonensHøynivåforum for matmaktsom før jul behandlet bransjeorganisasjonenes første initiativ til å etablere forpliktende prinsipper for god handelsskikk med basis i overenskomst i bransjen. Bransjeorganisasjonene har nå frist på seg fram til juni i år på å komme opp med konkrete forslag.

EUs arbeid med dagligvarebransjen og matmakt er imidlertid ikke er over. Klare, effektive reguleringer og et uavhengig organ for overvåkning er forutsetninger for at Kommisjonen skal godta bransjeorganisasjonens forslag. Uavhengig overvåkning kan for eksempel bety opprettelsen av et ombud, slik det er foreslått i den nevnte Bildt-rapporten. Michel Barnier, kommissær for EUs indre marked og tjenester, har også vært tydelig på at dersom ikke bransjen selv klarer å etablere effektive regler og uavhengig håndheving, vil kommisjonen gå videre med et forslag til EU-lovgivning – et sett med felles EU-regler som vil gi et minstekrav til nasjonal regulering. Dersom dette skjer, vil i så fall EU følge et allerede etablert spor: I Storbritannia vedtok et samlet Parlament – med tverrpolitisk enighet – å erstatte en uforpliktende ordning med en ny lov som trådte i kraft i februar 2010. Samtidig bestemte den britiske regjeringen at dette lovverket skal styrkes med en håndhevende og overvåkende myndighet i form av en voldgiftsdommer for dagligvarebransjen.

Erfaringer fra flere land viser at det er vanskelig å oppnå ønskede resultater med bruk av uforpliktende bransjeordninger og selvjustis. I Storbritannia ble manglende resultater blant annet begrunnet med den vide og lite forpliktende definisjonen av god forretningsskikk, manglende hjemmel for å gå videre med klager ved konstaterte brudd, samt frykt for represalier blant leverandørene.

DLFs ønske for det nye året er at Matkjedeutvalgets rapport følges opp med tiltak som fører til mer brød og mindre sirkus til den norske forbrukeren. Det er et ønske vi håper og tror at vi deler med handelen. Dersom målet er å oppnå ordnede former og fornyet tillit til bransjen, er DLF overbevist om at Matkjedeutvalgets forslag til en lov om god handelsskikk og et dagligvareombud er den beste veien videre.